Slik er starten på refrenget til den kjente sangen, Har du fyr, til Hekla Stålstrenger. Vi må innrømme at vi ikke har et godt fyr eller eller gode løkter ved inngangen til 2024.
Spørsmålene er mange.
Hva kan drive aksjemarkedet høyere etter et meget godt fjorår der verdensindeksen la på seg over 25 prosent målt i norske kroner?
Er pengemarkedet blitt interessant igjen etter det betydelige rentefallet på tampen av 2023? Flere obligasjonsfond fikk en avkastning på fire til åtte prosent i løpet av november og desember.
Vi er foretrekker fortsatt obligasjonsfond. Selv om rentene falt mot slutten av året representerer de fortsatt attraktiv avkastning. Et norsk obligasjonsfond med moderat kredittrisiko har en løpende avkastning på nesten fem prosent. Samtidig ser vi at prisstigningen både i Norge og særlig internasjonalt har falt betydelig gjennom året. Dette gjør at de toneangivende sentralbankene kan kutte rentene i det nye året.
Aksjemarkedet er vanskeligere. Vi velger å beholde moderat undervekt, men har økt eksponeringen mot det som steg minst i 2023. Blant annet fornybar energi samt sektorene eiendom og forsyning. Dette er deler av aksjemarkedet som vil nyte godt av lavere renter.
Obligasjoner – venn i nøden eller medgangssupporter?
Obligasjoner er interessante på egenhånd siden de forventes å gi høyere avkastning enn tradisjonelle bankinnskudd. Obligasjoner kan bli ytterligere interessante dersom de kombineres med en aksjeportefølje og samtidig oppfører seg gunstig sammen med aksjer. Med det tenker vi på at de har en tendens til å gå bra når aksjer går svakt. Da kan de bli en venn i nøden. Dersom de svinger i takt med aksjer og er medgangssupporter er de mindre interessante. Det så vi tydelig i 2022. Da fikk man betydelig verditap både på aksjer og obligasjoner. En portefølje med 30 prosent aksjer falt nesten like mye som en med 100 prosent. Årsaken til svakt resultat både for aksjer og obligasjoner i 2022 var at prisstigningen steg vesentlig.
Hva er så status ved inngangen til det nye året?
Vi har sett at prisstigningen har falt betydelig gjennom året. Særlig internasjonalt, men også i Norge. For ett år siden var prisstigningstakten i USA om lag 5 prosent og har nå falt til nesten 3 prosent. Tilsvarende utvikling har vi sett i Europa. Dersom prisstigningstakten tiltar, vil det ikke være gunstig og minnene i fra 2022 kommer tilbake. Men vi tror at tendensen med fallende prisvekst fortsetter.
