Kom, mai, du skjønne milde (…men ikke fullt så lystig i finansmarkedene)

Etter april kommer som kjent mai, som gjør skogen atter grønn, og lar fiolen blomstre skjønn! Naturen fikser nok dette i år også, men i finansmarkedene er det dessverre lite endring fra april. Momentene som var viktige forrige måned, er så absolutt gjeldende fortsatt. Med referanse til forrige markedssyn, så sprader Inflasjonstrollet fortsatt rundt med største selvfølgelighet. Inflasjonsnivåene er fortsatt meget høye, og enda flere sentralbanker har signalisert heving av renten og rentebanen. Trøsten er at veksttakten trolig avtar, hvilket medfører at inflasjonen i alle fall holder på å flate ut. I tillegg til høy inflasjon kjemper aksjemarkedene mot fortsatte ettervirkninger fra pandemien, konsekvenser av invasjonen av Ukraina og et Kina med tilnærmet null toleranse for spredning av Covid. På den positive siden er arbeidsmarkedene sterke og husholdningene har fortsatt betydelig oppsparte midler, og viktigst av alt, de er fortsatt villig til å bruke penger. Vi opprettholder derfor nøytraltilpasning for aksjer kontra renter. På regionnivå flytter vi Emerging Markets ned til undervekt. I renteporteføljen gjør vi ingen endringer i markedsmatrisen. Imidlertid reduserer vi undervekten vi har i globale lange renter med omtrent en tredjedel.

Vekst og selskapsresultater

Den største utfordringen knyttet til vekstbildet er i Europa. Europa rammes hardt av høye energipriser. Vi ser det tydeligst i spørreundersøkelser blant konsumentene. Skulle leveransen av gass stoppe opp til Europa er en resesjon vanskelig å unngå. Det er årsaken til at særlig Tyskland har vært motvillig til sanksjoner på akkurat import av gass fra Russland. Nå er bildet litt snudd og risikoen er heller at bjørnen i øst skrur igjen tilførselen. Russlands stopp av gassleveranser til Polen og Bulgaria var et signal om at videre økte gasspriser er et reelt scenario. Vi har imidlertid ikke innrettet porteføljen for en ytterligere eskalering og forverring av gasstilførselen på nåværende tidspunkt.

Siste BNP-tall fra USA indikerer et fall i annualisert kvartalsvekst på 1,4 prosent, mot forventet positiv vekst på én prosent. Ser man litt bak tallene så er bildet litt mer nyansert og ikke fullt så negativt som man kanskje skulle tro ved første øyekast. I all hovedsak er det to faktorer som bidrar til å dra ned veksten. Den amerikanske handelsbalansen har forverret seg og selskapenes lagerbeholdning holder seg fortsatt på lave nivåer. Privat konsum, som utgjør omtrent 70 prosent av amerikansk BNP, er fortsatt bra med en vekst på 2,7 prosent. Dette er et signal om at den gjennomsnittlige amerikaner fortsatt bruker penger. Noe av dette forbruket ender også opp utenfor landets grenser hvilket er med på å forklare at handelsbalansen forverrer seg. De lave lagernivåene er et midlertidig fenomen og alt annet likt ønsker nok selskapene å øke lagrene opp til normale nivåer. Dette vil igjen bidra til økt vekst framover.