Markedene tynges av siste års massive renteklatring

Kollaps av et lite knippe nisjebanker i USA og den sveitsiske storbanken Credit Suisse, forårsaket betydelige fall i finansaksjer samt meget kraftig fall i markedsrentene. Inflasjonstallene både i USA og Europa er fortsatt høye og ble fulgt opp av rentehevinger fra sentralbankene. Vi mener at det fortsatt er grunn til å være forsiktig. Opprettholder derfor en moderat undervekt i aksjer versus renter og kreditt, samt at aksjeporteføljen vris i defensiv retning.

De to siste to ukene er det banksektoren som har stukket av med overskriftene. Det startet med sammenbruddet i de to amerikanske bankene SVB og Signature. Kort fortalt hadde disse bankene plassert en vesentlig del av kundenes innskudd i lange stats- og boliglånsobligasjoner med fast rente. Bankene hadde imidlertid ikke sikret renterisikoen. Siste års kraftige renteøkning betydde derfor at bankene lå med store latente tap på disse posisjonene. Hvis obligasjonene holdes til forfall, betyr dette lite. Problemet oppsto når uttak fra kundene tvang bankene til å selge posisjonene og realisere tapene. Frykt blant kundene bidro til ytterligere uttak og en selvforsterkende spiral førte til kollaps av begge bankene.

Til tross for tiltak fra amerikanske myndigheter, falt globale bankaksjer betydelig i kjølvannet av hendelsen. Spesielt syntes vi at europeiske banker hadde falt i overkant mye og valgte å øke eksponeringen mot store europeiske banker. Nå er det ofte slik at denne type hendelser fører til en kollektiv søken etter andre deler av sektoren som kan være disponert mot lignende strukturelle svakheter. Lupen tok turen over Atlanteren og landet på Credit Suisse, en bank som har slitt i årevis. For å unngå enda en kollaps ble utfallet en statsstøttet styrt overtakelse, der UBS kjøpte opp Credit Suisse. Oppkjøpet skapte i tillegg stor usikkerhet rundt bankenes kapitalstruktur. Sveitsiske myndigheter skrev nemlig ned verdiene på en slik måte at eiere av evigvarende ansvarlige lån (AT1) tapte alt, mens eiere av aksjekapitalen faktisk satt igjen med verdier. Den europeiske sentralbanken har i ettertid gitt klart uttrykk for at dette ikke er framgangsmåten som ville blitt benyttet innenfor EU.

Det er allikevel tydelig at markedene er bekymret for om banksektoren er solid nok til å håndtere den kraftige inflasjonsbekjempende renteoppgangen vi har sett i løpet av det siste året. Vi tror ikke på en ny finanskrise, bankene er godt kapitaliserte og generelt i bedre stand enn de var i 2008. Imidlertid er det vanskelig å se for seg at sektoren ikke vil møte motbør som følge av siste ukers turbulens. Økt utlånsdisiplin kombinert med press på rentemarginen på grunn av økte finansieringskostnader samt lavere låneetterspørsel, taler for økt aktsomhet. Økte reguleringer er heller ikke et umulig scenario. Vi velger å reversere eksponeringen mot finanssektoren og drar allokeringen ned til nøytral.