Markedssyn oktober 23 Prisen på penger øker
Høsten er godt i gang med fallende løv og en behagelig lav veksttakt på landets gressplener. Det som imidlertid har fortsatt å vokse etter sommeren, er de lange rentene. September har bydd på ytterligere oppgang i de fleste regioner. Til tross for renteoppgang holder vi fast på vår overvekt i obligasjoner. Vi mener utfallsrommet i renteutviklingen er større på nedsiden og derfor en fornuftig risiko å ta. Vi opprettholder også en moderat undervekt i aksjer samt at vi nedjusterer vår eksponering i teknologi fra overvekt til nøytral.
Inflasjonen faller, men prisen på penger øker
Inflasjonshistorien er på ingen måte over, men siste tall fra både USA og Europa, underbygger at prisstigningen sakte, men sikkert, nærmer seg målet. Blant annet må man nesten tre år tilbake for å finne et lavere månedstall for den amerikanske sentralbankens foretrukne inflasjonsmål (PCE).
Det er heller ikke slik at de siste måneders renteoppgang er drevet av økte langsiktige inflasjonsforventninger. Det er realrentekomponenten som har økt. En slik dekomponering av driverne bak renteutviklingen kan foretas fordi det finnes et marked for inflasjonsbeskyttede statspapirer, også referert til som realrenteobligasjoner. Tar man renten på den «normale» nominelle obligasjonen og trekker fra renten på sin inflasjonsbeskyttede tvilling, får man et mål på den forventede inflasjonen. Når man så sier at inflasjonsforventningene ikke har økt, betyr det i praksis at renten på den nominelle obligasjonen og realrenteobligasjonen har hatt samme utvikling. Figuren under viser denne sammenhengen, i dette tilfellet for en amerikansk statsobligasjon med 10 års løpetid. Økning i realrentekomponenten kan enkelt tolkes som at prisen på kapital øker.
Forrige måneds markedssyn argumenterte i detalj for vår tro på at rentetoppen er nådd. Til tross for at de lange rentene har økt videre i september, holder vi fast på vår posisjonering med overvekt i lange versus korte renter. Troen er at pengepolitikken er i innstrammende territorium på begge sider av Atlanteren. Det ingen vet med sikkerhet er hvor lang tid det vil ta før inflasjonen kryper helt ned til målet. Allikevel er vi kommet så langt på vei at sentralbankene nå kan ta seg tid til å se an virkningene på økonomien. At vi har sett ytterligere økning i realrenter og ikke økte inflasjonsforventninger, gjør at vi mener at argumentene benyttet i forrige markedssyn fortsatt er gyldige. Noen av disse er gjentatt under:
- Konsensus er i overkant optimistisk med tanke på den realøkonomiske utviklingen. Etterspørselen etter kreditt er synkende, og bankenes utlånskriterier er strammet inn. Selskapenes investeringskalkyler vil merkbart påvirkes av dyrere finansiering.
- Det mye omtalte spareoverskuddet hos amerikanske forbrukere er stadig krympende. Man kan alltids argumentere for at det fortsatt er noe igjen, men det er hovedsakelig i segmentet for de med høyest inntekt. De bruker ikke like stor andel av de oppsparte midlene og vil ikke kunne dytte forbruket opp over trend når middelklassen har brukt opp sitt spareoverskudd.
