Reelt globalt samarbeid eller bare “bla, bla, bla”?

FNs 26. klimatoppmøte, COP26, ble avsluttet med enighet om en ny klimaavtale, kalt Glasgow Climate Pact. Nesten 200 land har sluttet seg til avtalen.

Den endelige avtalen gir grunn optimisme ved at den holder liv i målet om å holde global oppvarming under 1,5 °C. Den legger også vekt på mellomlangsiktige 2030 mål, kontra tidligere fokus på mer langsiktige målsetting. I tillegg er fossilt brensel faktisk nevnt i selve teksten for første gang noensinne – i form av en “nedfasing” av kull og “utfasing” av ineffektive statlige subsidier til fossilt brensel. Videre anslår Climate Action Tracker (CAT) at viktige sektorløfter knyttet til metan, kull, avskoging og transport vil kunne redusere utslippsgapet med 9 prosent.

Et annet viktig utfall av toppmøtet var at det ble oppnådd enighet om artikkel 6 i den såkalte Paris-regelboken. Dermed er det siste punktet i denne regelboken avklart. Det nye rammeverket tar for seg problemstillinger rundt dobbelttelling av utslippskutt og innebærer krav om at overførte karbonkreditter (carbon offsets) merkes. Totalt anslår IEA at klimaforpliktelsene som ble oppnådd på COP26 kan begrense den globale oppvarmingen til 1,8 °C, altså betydelig lavere enn prognosene på 2,7 °C fra før klimatoppmøtet i Glasgow. Det understrekes at disse prognosene bare kan bli en realitet dersom alle forpliktelsene leveres fullt og helt, og det raskt. Vi tror de neste 6–12 månedene vil være avgjørende når det gjelder å vurdere om COP26 var en suksess.

Det brede spekteret av kunngjorte løfter knyttet til metan, kull, transport og avskoging har vært et positivt skritt i riktig retning, spesielt på makronivå, når man vurderer omfanget av globalt samarbeid. Vi har merket oss flere av kunngjøringene som relevante for våre investeringstemaer:

Vektleggingen av 1,5 °C i stedet for 2 °C vil sannsynligvis legge press på selskaper til å forplikte seg til ambisiøse 1,5-gradersmål, og investeringsmiljøet vil følge med på utviklingen her. Kunngjøringen av “Breakthrough Agenda” (gjennombruddsagendaen), en 10-årsplan for å gjøre rene teknologier og løsninger rimeligere før 2030, ga også grunn til optimisme. Gjennombruddsagendaen omfatter områder som kraftproduksjon, veitransport, stål, hydrogen og landbruk.