Stopper bankuroen renteoppgangen?
Sentralbankene pleier å heve rentene til noe knaker, nå svinger rentenivåene svært mye, sier Svein Aage Aanes som er leder for renteforvaltningen i DNB Asset Management.
I fjor fikk vi den største renteoppgangen i USA siden tidlig på 1980-tallet. Den amerikanske sentralbanken Fed hevet styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, og med hele fire prosentpoeng fra mai til desember i 2022.
– Når så store endringer gjennomføres på kort tid, så kan det gi en uforutsigbar situasjon på flere områder, markedet har blitt påminnet om at det ikke alltid er lett å forutsi hvor sprekkene kan oppstå, sier Svein Aage Aanes.
– Sentralbankene har ikke så god historikk med å finjustere økonomien, det er klassisk at sentralbankene hever rentene til det knaker i sammenføyningene et eller annet sted i økonomien, sier Aanes.
Han utdyper at det ofte skjer på uventede steder. Forrige gang under finanskrisen var det kredittrisikoen som kom til syne, denne gangen hadde nisjebankene investert i langsiktige statsobligasjoner og det var dermed renterisikoen som gjorde at det knaket. I fjor fikk vi den største renteoppgangen i USA siden tidlig på 1980-tallet. Den amerikanske sentralbanken Fed hevet styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, og med hele fire prosentpoeng fra mai til desember i 2022.
Ekstreme utslag i rentenivåene
– Markedsforventningene til rentene svinger ekstremt mye, forrige uke ventet markedet en topp for styringsrenten i USA på 5,7 prosent, nå prises det en topp på rundt 5 prosent.
Fra DNB Nyheter snakket med Aanes til du leser dette har rentenivået sannsynligvis endret seg igjen.
– Noe kan være posisjonsskift blant markedsaktørene, de ser nok for seg at vi er nærmere rentetoppen enn vi var for to–tre uker siden. Oppfatningen har dreid i retning av at rentehevingene kan ha påført mer smerte enn vi var klar over, sier Aanes.
Fra inflasjons- og arbeidstall til sprekken i sammenføyningen
De fleste har finstudert både inflasjonen og arbeidsmarkedet for å forsøke å finne ut hvor rentetoppen skulle nås.