Trump-medvind dytter rentene opp?

Sentralbanken balanserer en smal line der pengepolitikken må være akkurat passe restriktiv slik at arbeidsmarkedet kjøles ned uten å knekke økonomien. I så måte har «altfor» positive arbeidsmarkedstall bidratt til å drive lange renter ytterligere opp. En annen medvirkende forklaring er det forestående presidentvalget. Trump har fått ny styrke i de seneste valgmålingene.

Vurderingen vår av republikansk maktovertagelse er mer ekspansiv finanspolitikk. Alt annet likt tilsier dette høyere lange renter. Vi har derfor tilpasset renteporteføljen og dratt ned renterisikoen til nær nøytral. Allokering mellom aksjer og renter holdes uendret på nøytral vekt.

November vil gi oss svaret på hvem som går av med seieren i det amerikanske presidentvalget. Da det ble klart at president Biden, mer eller mindre frivillig, trakk sitt kandidatur, fikk Demokratene og Harris et betydelig oppsving i meningsmålingene. De siste månedene har dette derimot snudd. Det er vanskelig å peke på noen enkelt årsak som forklaring, men høsten har blant annet bydd på orkan-ødeleggelser, økte spenninger i Midtøsten samt attentatforsøk på Trump. I tillegg kan det se ut som Trump har klart å øke sin støtte blant latin- og afroamerikanske velgere. Majoriteten blant denne velgermassen har tradisjonelt stemt demokratisk. Skulle Trump lykkes med å øke oppslutningen blant disse velgerne, vil det øke sannsynligheten for valgseier betraktelig. Selv om Trump per i dag leder i mange av vippestatene, er ledelsen så knapp at den dekkes av normal feilmargin. Alt tyder på at dette blir jevnt!

Uavhengig av hvem som vinner valget, så er det jo politikken som skal gjennomføres som er det viktigste fra et markedsperspektiv. I hvilken grad kandidatene får gjennomført sin politikk styres i stor grad av om partiet har styrende makt i de to kamrene i Kongressen; Senatet og Representantenes hus. Kontroll i begge kamre er ofte referert til som «Full sweep». I og med at deler av Kongressen er på valg hvert andre år, så er det ikke unormalt at sittende president ikke har kontroll over begge kamre, en situasjon kalt «Gridlock». At de ulike grenene i regjeringen kan moderere hverandre har historisk vært en driver for samarbeid og kompromisser. I de senere år har derimot økt polarisering i amerikansk politikk, ført til fastlåste kamper der resultatet er at lite politikk blir gjennomført. Paradoksalt er en slik situasjon ofte positivt for markedene. Markedene liker forutsigbarhet. En delt Kongress reduserer sjansen for endringer, være seg positive eller negative.