2022: Fra lift off i aksjer til lift off i renter

Oppsummering av 2021

Til tross for den pågående pandemien og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene ble avkastningen i finansmarkedene sterk også i 2021. Blant drivkreftene var høyere etterspørsel fra husholdningene og økt lønnsomhet i de børsnoterte foretakene.

Se opptak av webinar her.

Oppgang i energi og metallpriser bidro til å løfte verdien av aksjene på råvaretunge Oslo Børs med 23 prosent. Globale aksjer målt ved MSCIs verdensindeks steg 22 prosent målt i norske kroner. Årsaken var et solid år for teknologi- og finansaksjer, de to største sektorene i indeksen. Kinesiske myndigheters tiltak for å bremse kredittveksten i eiendomssektoren og nye reguleringer av private foretak innen helse og utdanning bidro til at avkastningen i fremvoksende markeder ble negativ.

I rentemarkedet ga nordiske høyrenteobligasjoner best avkastning i fjor, rundt 8 prosent. Høyere inflasjon bidro til en oppgang i det generelle rentenivået, hvilket medførte at avkastningen på obligasjonsfond med lav kredittrisiko ble negativ.

Viktigste tema for 2022

1. Likviditeten strammes inn.

o Sentralbankene vil redusere obligasjonskjøpene og heve rentene. Markedet tror på tre rentehevinger fra FED i år og tre til neste år, og en styringsrente på 1,5 prosent ved utløpet av 2023. Det er også forventningen i Norge.

o Vi tror prisstigningen blir høyere enn målsatt inflasjon også i 2022, drevet av sterk etterspørsel og koronaeffekter i forsyningskjedene, men sistnevnte vil gradvis avta. Fremtidsprisene i råvaremarkedene tyder på bedre balanse og indikerer ikke et nytt hopp i energikostnadene. Vi tror derfor ikke at inflasjonsforventningene vil stige så mye at sentralbanken må stramme inn raskere det som allerede er priset inn i markedet.

2. Lange renter stiger, og multiplene i aksjemarkedet vil falle

o Renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner er i dag 1.76 prosent, cirka 50 basispunkter under snittet for årene før pandemien. Realrenteobligasjoner (TIPS) med samme løpetid har en yield på -0,77 prosent. Vi tror det er mer oppside i de lange rentene fra dagens nivåer, og da særlig i realrentene.

o Det vil være utfordrende for avkastningen i globale obligasjoner med lav kredittrisiko, og vi foretrekker derfor høyrenteobligasjoner med kort rentedurasjon. Renteoppgang vil også medføre en multippelkontraksjon i aksjer som begrenser oppsiden i de brede markedsindeksene. Med moderat resultatvekst og utbytte tror vi avkastningen i norske og globale aksjer blir bedre enn i høyrente, men ikke veldig mye bedre.

o Realrenteoppgang er mest utfordrende for en del selskaper som har steget mest under pandemien; vekstselskaper med høye multipler, ofte innen teknologi/software eller temaene krypto og fornybar energi/grønt skifte. Vi er undervekt undervektet disse i porteføljen.

o De aksjene som gjør det best i perioder med tiltagende prisvekst og renteoppgang er som regel bank/finans og råvarer og vi er overvekt i disse sektorene. Både energi- og metallpriser støttes opp under av grønne skiftet, og vi kan være i starten av ny råvareboom.

Porteføljen i januar

Ved inngangen til 2022 har vi en svak overvekt aksjer i porteføljene. Vi er overvekt norske og europeiske aksjer, og undervektet i USA og Asia. Vi har også valutasikret deler av den globale aksjeporteføljen ved å selge USDNOK på termin.

Vi har i løpet av de siste ukene solgt oss ned i BlackRock World Technology Fund og økt i DNB Global Materialsektor indeks. Våre største undervekter er nå i teknologi og nødvendighetsvarer, og våre største overvekter er nå i finans, industri og råvarer.

Innad i rentedelen av porteføljen har vi ikke gjort endringer av betydning. Vi beholder overvekt i nordiske høyrenteobligasjoner via fondet DNB High Yield og undervekten globale investment grade obligasjoner.

Webinar: Grunn til optimisme for verden i 2022?

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.