Skip to main content

Credit: Stig B. Fiksdal

Blogg

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Hans-Marius Lee Ludvigsen er hovedforvalter for fondet DNB Fund Nordic Small Cap.

Hans-Marius begynte hos oss i 2019 som en del av vårt Norden-team og siden desember 2019 hovedforvalter på fondet DNB Fund Nordic Small Cap. Han kom da fra en stilling som aksjeanalytiker hos Swedbank/Kepler Cheuvreux (2015-2018) og som analytiker på et nordisk aksjefond hos Pareto Asset Management (2018-2019).

Hans-Marius har en MSc i Finans fra NHH.

Published:

Førstereis som fondsforvalter i krisetid

Å forvalte mitt eget fond var en drøm gjennom finansstudiene. Å forvalte mitt eget fond gjennom et aksjekrakk som 30-åring, skamklipt og iført slåbrok hjemme i stua virket som et litt mer søkt scenario. Før koronakrisen.

Jeg skjønte fort at jeg aldri har kjent en økonomisk krise ordentlig på kroppen før.

Jeg har aldri kjent en økonomisk krise ordentlig på kroppen før

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Jeg sier ikke dette for å historieløst bagatellisere tidligere nedgangsperioder, ei heller å late som om det ikke er andre som har det milevis tøffere enn meg akkurat nå. Det er bare en ærlig erkjennelse av at jeg personlig aldri har kjent på en krise og et aksjefall av denne størrelsesordenen ordentlig før.

Hvilken krise ligner denne krisen på?

Da dot-com boblen sprakk i 2001 hadde jeg mer enn nok med å henge med gjennom sjetteklasse. Finanskrisen for meg var synonymt med russetid. Under Eurokrisen vet jeg ærlig talt ikke hva jeg dreiv med.

Jeg jobbet riktignok i finansmarkedene da Trump ble valgt, da Brexit ble et faktum og da markedene korrigerte brutalt på frykt for handelskrig i slutten av 2018. Jeg har sett aksjekurser stupe, og komme raskt tilbake.

Men det er annerledes å forvalte et aksjefond mens det pågår.

Den dårlige nyheten: Jeg har ikke sett dette før. Den gode; det trenger ikke være negativt.

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Så når markedet falt så brått som det gjorde i andre halvdel av mars, krevde det ekstra fokus av meg som relativt ung aksjeforvalter.

På bare noen uker forvandlet alt seg. Ingen forestilte seg hele verden skulle stenge ned.

Bransjekollegaer som har vært ute en vinternatt før begynte raskt å se mønstre fra andre økonomiske sjokk. Argumentene hagler for hvilken av de tidligere krisene denne virusrelaterte krisen ligner på.

Selv aner jeg ikke.

Det er den dårlige nyheten; jeg har ikke sett dette før.

Den gode er at det ikke trenger å være negativt.

FINANSKRISEN: Mange sammenligner denne krisen med Finanskrisen, men har de egentlig så mye til felles? (Foto: NTB)


Hva har vi lært av tidligere kriser i aksjemarkedene?

Mange er skeptiske til en ung aksjeforvalter. Det er bare naturlig. Spesielt når markedet oppfører seg uvanlig. En førstereis i krisetid kan jo umulig forstå hva som foregår rundt seg? Alder er vanskelig å argumentere mot.

Men spør deg selv; hva har egentlig finanskrisen, dot-com boblen, Euro-krisen, 9/11 og andre store kriser og aksjekorreksjoner lært oss om den pågående virus-relaterte krisen?

Det finnes garantert unntak, men vi mennesker har i sum en iboende tendens til å lære spesifikt fremfor generelt. Det er bare sånn vi er programmert.

Mennesker har en tendens til å lære spesifikt fremfor generelt

Hans-Marius Lee Ludvigsen

9/11 lærte oss på brutalt vis å bedre sikkerheten i flyindustrien og at terroraksjoner i den størrelsesordenen faktisk kunne bli realitet, men finanskrisen og Eurokrisen tyder på at vi ikke ble spesielt mye flinkere til å forutse store økonomiske sjokk. Av Brexit og ved valget av Trump lærte vi at ballen er rund i folkeavstemminger, men var det så mye mer?

Vil vi klare å forutse neste geopolitiske nedsmelting, vulkanutbrudd, prisingsboble eller terrorangrep i større grad basert på lærdommen vi tar med oss ut av denne virusrelaterte krisen?

Vel, klarte vi å forutse den pågående basert på de tidligere krisene?

FORVARSEL: Selv med vesentlig dekning i nyhetsbildet tok det lang tid før vi forsto hvor fort og med hvilket omfang viruset kom til å spre seg globalt. (Foto: NTB

Dette er garantert ikke den siste krisen

Pandemien som nå herjer vil garantert ikke være den siste store krisen som tar verden og finansmarkedene fullstendig på senga. Ja, vi kommer til å lære masse av den, men antakelig ikke like mye som vi tror. Mange av oss vil sannsynligvis bli litt flinkere med håndhygienen etterpå, vi får finpusset hosteteknikken, og sannsynligvis blir vi til og med ganske mye flinkere på å håndtere neste viruspandemi.

Kanskje fordelen av å ha opplevd tidligere kriser ikke er så stor?

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Jeg tror ikke denne pandemien gjør oss særlig mye flinkere til å forutse nye store sjokk. Hvis jeg har rett, er kanskje ikke fordelen av å ha opplevd tidligere kriser så stor likevel?

Èn fordel mine mer erfarne kollegaer dog har, de med flere titalls aksjekriser under beltet, er lærdommen de på misunnelig vis har dratt med seg fra tidligere nedgangstider: Markedet kommer alltid tilbake.

Heldigvis kan man ha lært seg dette selv om man var russ i finanskrisen.

Hvordan havnet vi i denne situasjonen?

Aksjemarkedet har en tendens til å bytte tema raskt. Da vi gikk inn i aksjeåret 2020 var det bred enighet om at aksjemarkedets utvikling dette året sannsynligvis ville avhenge av handelskrig, presidentvalg i USA og Brexit.

Jeg var selv en av de som trodde dette ville bli samtaleemnene. Da jeg ble intervjuet i romjulen 2019 liret jeg av meg at «det vi ender opp med å snakke om i løpet av et år er sjelden det samme vi trodde vi kom til å snakke om».

Sannheten er at det var ren helgardering.

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Det stemte jo bra, men sannheten er at det var en ren helgardering.

Faktum er jo at det var mer enn nok uro der ute til å skape et ganske bredt spekter av potensielle utfall i markedet.

Tidlig på året kom geopolitiske uroligheter i Iran. Ut av det blå? Markedene falt i alle fall markant i slutten av januar. Det er glemt allerede.

Så smalt det for alvor.

Jeg så ikke denne krisen komme. Antakelig ikke så fryktelig mange heller.

SORT SVANE: Når noe helt uventet skjer i finansmarkedene sier vi at det har kommet en sort svane inn. Covid-19 er en sort svane.

En skikkelig sort svane

Covid-19, eller koronaviruset, er som flere i det siste har poengtert det vi kaller en «sort svane» i finansmarkedene. En skikkelig sort svane.

En sort svane i denne sammenhengen defineres gjerne som en svært innflytelsesrik, uforutsett hendelse som kun kan rasjonaliseres i etterpåklokskapens lys. Uforutsett, ikke nødvendigvis fordi hendelsen oppstår ved en tilfeldighet, men fordi vi mennesker rett og slett ikke var i stand til å forestille oss det utspilte scenarioet i forkant.

Hendelser som dette minner oss på at verden ikke er normalfordelt

Hans-Marius Lee Ludvigsen

Hendelser som dette minner oss på at verden ikke er normalfordelt: Noen få, viktige hendelser avgjør uforholdsmessig mye. Èn måned med korona-krise kan viske ut mange år med aksjeavkastning.

Disse uventede hendelsene inntreffer med ujevne mellomrom, og konvensjonelle sannsynlighetsmodeller klarer ikke fange dem opp på en egnet måte. Det er hendelser så langt ute på sannsynlighetskurven at de i praksis ikke skal forekomme. Men de forekommer.

Den pågående viruspandemien er en slik hendelse. De fleste vil nok si at et aksjefall i størrelsesordenen vi var vitne til i mars var godt innenfor utfallsrommet og relativt udramatisk isolert sett. Det har de rett i. Sparer du i aksjer må du store svingninger. Det er hevet over enhver tvil.

De som minst venter en krise er de som tar størst skade når den inntreffer

Mange vil kanskje også påstå at en global pandemi som denne var et scenario de absolutt så for seg kunne spille seg ut. Og kanskje har de rett i det også. Men at markedet faktisk falt så mye, så raskt, gir en god indikasjon på at hendelsen og de foreløpig store, men uklare ringvirkningene kom som et uventet hardt slag i mellomgulvet på de fleste av oss.

For den logiske forlengelsen av en «sort svane» er nettopp dette; de som MINST venter den er de som tar størst skade når den inntreffer.

Er fortiden alltid en god indikator for hva fremtiden bringer?

En mye brukt analogi i finans er kalkunen i USA, som gis mat, vann og trygge omgivelser av eierne sine hver eneste dag. Hver dag blir kalkunen litt mer komfortabel og trygg på situasjonen og hva morgendagen vil bringe. Fortiden blir en utmerket indikasjon for fremtiden; mat og vann.

Fjerde onsdag i november er faktisk overbevisningen om at denne situasjonen er holdbar på sitt absolutt høyeste. Dessverre er det også fjerde onsdag i november risikoen er på sitt høyeste.

Dagen etter smeller det; Thanksgiving, den sorte svanen.

Kampen om ikke å være kalkunen

Jeg forutså ikke Covid-19-krisen. Ikke i nærheten engang. Jeg kan til og med innrømme å ha undervurdert det i lengste laget. Og fondet mitt, DNB Fund Nordic Small Cap, har falt mye. Dog har det klart seg noe bedre enn benchmarken i perioden. Og når dette skrives ligger fondet omtrent seks prosent foran sin benchmark siden oppstart i desember. Tidsperioden er så kort at det selvsagt kan skyldes flaks.

Det er noe paradoksalt i det å forberede seg på det uventede

Men det er også en mulighet for at det, i alle fall delvis, kan tilskrives fondets filosofi. I stedet for å forsøke på naivt vis å spå disse voldsomme sjokkene, som jeg åpenbart vil være sjanseløs på, har vi forsøkt å forberede oss på det uventede. Porteføljen har alltid vært konstruert med en tanke i bakhodet om at det kommer store, uventede sjokk, og at man bør prøve å konstruere porteføljen mest mulig robust.

Med andre ord: Prøv å aldri være kalkunen.

Det er noe paradoksalt over å skulle forberede seg på det uventede, og det er naturligvis ikke lett. Foruten gode innspill fra veldig dyktige kolleger har vi forsøkt å gjøre det gjennom to konkrete strategivalg.

To konkrete strategivalg dempet fallet

For det første har vi en solid andel av fondet investert i selskaper med en god porsjon gjentakende inntekter og ganske robust etterspørsel. De skal dermed være relativt beskyttet ved et slikt sjokk vi nå er vitne til. Et eksempel er det svenske selskapet Karnov som leverer oppslagstjenester via abonnementstjenester til advokater og jurister i Sverige og Danmark. Ikke nødvendigvis uberørt, men mens markedet falt over 20 prosent i mars, falt Karnov-aksjen en knapp prosent. Et annet er Asiakastieto i Finland, som leverer kredittopplysninger til banker og finansinstitusjoner.

For det andre har vi analysert veldig mange flere selskaper enn vi er investert i. Rett og slett fordi vi har trodd vi kan få bruk for det en regnværsdag.

Vi trodde vi kunne få bruk for dem en regnværsdag

Vi har laget oss et «kart» over nesten 300 nordiske aksjer som er attraktive i ulike markedsklimaer. Når verden endrer seg, kan vi dermed raskt snu oss rundt og investere i selskaper som egner seg bedre i den nye virkeligheten.

Et eksempel er Bactiguard, som lager medisinsk utstyr som begrenser infeksjoner ved sykehusinnleggelser. Bactiguard har faktisk sett økt etterspørsel de siste ukene, og aksjen har steget nesten 60 prosent gjennom børsfallet. Vår analyse tilsa at aksjen var for dyr i en «normal verden» for noen uker siden, men vi investerte i selskapet tidlig i mars og har tjent godt på det. Det samme gjelder G5 Entertainment og Stillfront, som begge lager mobilspill, samt Storytel som leverer lydboktjenester; alle tre er relative vinnere i en verden hvor folk er tvunget til å sitte mye hjemme, og alle tre har vært i fondet i mars.

ØKT ETTERSPØRSEL: Det svenske selskapet Bactiguard har økt med nesten 60 prosent gjennom børsfallet. Vårt fond har tjent godt på det. (Foto: NTB)

Som en «long-only» investor vil det naturligvis være vanskelig å skjerme seg helt fra den typen nedsmelting vi har sett i markedet i mars. Alt faller, og alt korrelerer. Og porteføljen er som nevnt såpass mye ned at det er en ekstremt mager trøst å ha slått benchmark. Jeg har på ingen måte gjort alt rett heller.

Samtidig kan det å slå markedet litt i nedgangstider være svært verdifullt den dagen verden normaliseres: Da tar vi sats fra litt høyere enn resten av markedet.

Da gjelder det bare å henge med når vi skal opp igjen. Heldigvis er analysejobben gjort på en god mengde selskaper som bør egne seg godt til oppgangstider også. Aksjer som har blitt vesentlig billigere den siste tiden.

Vi tror solid og grundig aksjeanalyse blir spesielt viktig i tiden som kommer. Og det er akkurat det vi driver med.

Det store spørsmålet er imidlertid fremdeles vidåpent: Har vi nådd bunnen og er vi på god vei opp igjen?

Sannheten er så kjedelig som at jeg ikke har peiling. Det har ingen andre heller. Men vi vet èn ting; vi er langt fra toppen. Og det er alltid et godt utgangspunkt.


Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.

Last updated: