Skip to main content
Blogg

Kjartan Farestveit

Kjartan er porteføljeforvalter på vårt taktiske allokeringsteam (TAA).

Kjartan begynte i DNB Asset Management i 1997, da som porteføljeforvalter for norske renter. Tidligere i sin karriere har Kjartan jobbet for Akershus Fylkeskommunes pensjonsfond hvor han hadde ansvaret for deres renteportefølje. Han har også jobbet som inspektør ved Finanstilsynet (FSA).

Kjartan har en MBA fra Handelshøyskolen BI, og en mastergrad i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Published:

Vi tror rentene er på vei oppover basert på gode vekstutsikter, men tar ikke de siste svært høye prisstigningsdata til inntekt for det. Vi endrer ikke markedssynet og ligger tett på nøytralvekt i aksjer. Vi ligger fortsatt overvektet den sykliske delen av aksjemarkedet. Vi tror den delen av markedet får størst glede av at økonomiene gjenåpnes.

Vårt markedssyn juni 2021:

Flaskehalser

Aksjer og eiendom er realaktiva. Inntjening og leieinntekter vokser i takt med inflasjonen. Dette i motsetning til nominelle obligasjoner der renteinntektene er faste og ikke justeres dersom prisstigningen øker. Hvorfor bekymrer da aksjeinvestorer seg for økt inflasjon? Jo, fordi:

  • Sentralbankene må tenke nytt. Inflasjonsutsiktene påvirker rentenivået. Rentenivå påvirker aksjepriser.
  • Endring i inflasjon skaper usikkerhet blant aktørene i økonomien. Prisbildet blir mer uklart. Noen selskap kan sette opp prisene i takt med inflasjonen, mens vanskeligere for andre på grunn av hard konkurranse.
  • Høy inflasjon faller ofte sammen med ustabil inflasjon som også skaper usikkerhet. Det er blant annet årsaken til at sentralbankene prøver å styre inflasjonen.

La oss derfor se nærmere på prisstigningen i USA. Figuren under viser at den årlige prisstigningen i USA i fra mars til april spratt opp i fra 1,7 til 3 %. Om lag halvparten av økningen var ventet, og var lett å regne seg fram til. Resten av økningen var ikke ventet. Den kom som følge av uventet prisstigning fra mars til april i år på enkelte komponenter i konsumprisindeksen. Det var særlig kjøp og leie av bruktbiler som trakk opp.

Kilde: Factset, DNB Asset Management

Vi tror det skyldes at det har bygd seg opp flaskehalser i denne delen av økonomien i løpet av pandemien. Deler av økonomien er i en overgangsperiode fastlåst i feil gir når økonomien åpnes opp. Vi må derfor være forberedt på rare data, men vi tror dette er av midlertidig karakter. Flaskehalsene forsvinner når økonomien får tilpasset seg. Den amerikanske sentralbanken understreker også at den mener oppgangen i inflasjonen er midlertidig, og det er for tidlige tidlig å trekke en annen konklusjon. Vi gjør derfor ingen endringer i porteføljene basert på siste utvikling i prisstigningen, men følger utviklingen.

Fortsatt gunstig vekst- og inntjeningsbilde

Alle selskap har nå levert resultat for første kvartal i år. Tallene er gunstige. Den økonomiske veksten forsetter også å ta seg opp. I USA er bruttonasjonalproduktet nesten på samme nivå som før pandemien. I Europa er det fortsatt noe under, men vaksinering og gjenåpning har også gått tregere på vår side av Atlanteren. Bruker vi USA som rettesnor, bør vi derfor har foran oss en god periode i Europa som i sin tur gagner europeiske selskaper og sykliske sektorer som vi har på overvekt.

Vi har tidligere skrevet at vi tror de lengre rentene er på vei videre oppover. Det holder vi fast ved, men samtidig understreket at sentralbankene vil være tålmodige og at vi ikke ser for oss en brå og rask renteoppgang. Til nå har også aksjemarkedet tålt renteoppgangen. Vi ser derimot resultatet av renteoppgangen tydeligere innad i aksjemarkedet. Det er sektorene finans og de råvarerelaterte som har hatt gunstigst utvikling mens defensive har gått svakere. Vi tror denne utviklingen fortsetter.

Nordiske høyrenteobligasjoner

Nordiske høyrenteobligasjoner har startet året bra med en oppgang på over 5 prosent. Løpende avkastning har sunket til om lag 5,5 prosent. Denne avkastningen ender man neppe opp med. Noe tap vil kunne oppstå. Med normale tap har man likevel tilfredsstillende margin sammenlignet med tradisjonelle norske obligasjoner som har en løpende avkastning på om lag 1,7 prosent.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.

Last updated: