Skip to main content
Blogg

Isabelle Juillard Thompsen

Isabelle Julliard Thompsen er forvalter for fondet DNB Fund Future Waves.

Isabelle starte sin karriere i USA i 1996 som leder for analyseteamet i hedgefondet Genesee Investments. Fra 2000-2004 var hun aksjeanalytiker i DNB Markets, hun var senior finansanalytiker i Klaveness 2004-2006, og Senior Investment Manager og Co-head of Hedge Fund Investments i Storebrand fra 2006-2013.

I 2013-2017 var hun Senioranalytiker for bærekraftige investeringer i NBIM. Deretter ble hun ansvarlig for forvaltning av aksjeinvesteringer i Gjensidigestiftelsen frem til hun kom til oss i 2021.

Isabelle har en MBA fra Pacific Lutheran University, USA og en Master of Science in Management Finance fra Busines School of Bordeaux, Kedge Business School, Frankrike. Isabelle har tittelen Chartered Financial Analyst (CFA).

Published:

Industriell vekst

Den industrielle og økonomiske veksten har de siste århundre har vært veldig karbonintensiv. Det økologiske fotavtrykket har økt i takt med BNP-vekst og befolkningsvekst. Fortsatt grå vekst gir utfordringer med økt ressursforbruk og tilhørende utslipp, det har skapt et stadig større press på planetens tålegrenser. Dersom forbrukere, selskaper og nasjoner fortsetter med «business-as-usual», vil det samlede fotavtrykket i år 2100 kreve cirka to jordkloder relativt til år 2000.

DNB Asset Management holder et webinar om temaet klokken 12 torsdag 22.4., klikk for å se.

Grønn vekst

Hva betyr dette i praksis? Enkelt sagt kan grønn vekst defineres som «økt verdiskaping med mindre miljøbelastning». Globalt BNP må frakobles og redusere et samlet klimagassutslipp og økologisk fotavtrykk. Det vil kreve kraftige endringer i forbrukeradferd, reguleringer og teknologi.

Nasjonale og internasjonale myndigheter har en avgjørende rolle gjennom utvikling lover (forbud og påbud) og reguleringer (økonomiske incentiver og avgifter). Næringslivet og finans har kanskje en enda viktigere rolle, næringslivet bidrar med investeringer, drift og strategiske grønne veivalg.

Halverte klimagassutslipp innen 2050

De globale klimautslippene må minst halveres før 2050. Det betyr minst to prosent reduksjon i snitt hvert år til 2050. Gitt en global økonomisk vekst på 3 prosent per år, indikerer OECDs beregninger at den gjennomsnittlige globale karbonproduktiviteten må øke med minst 5 prosent per år.

Vi er på riktig vei. Parisavtalen, som ble undertegnet i 2015, bidrar til at de landene som står for 2/3 av verdens karbonutslipp jobber mot et mål om karbonnøytralitet innen 2050.

Hvordan kan vi bidra som investorer?

Vi ser muligheter ved å investere i to sett av selskaper. Den første gruppen er veletablerte selskaper som bruker sin kompetanse og kontantstrøm til å gjennomføre det «grønne skiftet». Den andre gruppen er nye selskaper med miljøvennlig virksomhet som sin forretningsmodell. For begge gruppene av selskaper innebærer det bruk av teknologier og løsninger som gir mindre utslipp, lavere energikostnader og mer effektiv ressursbruk. Selskaper som tilbyr slik teknologi, vil dra nytte av endringer i etterspørsel og markedsregulering framover.

Kjernen i grønn vekst er investeringer i, og forbedring av, ressursproduktiviteten:

  • Det trengs en dobling av vekstrater og investeringer i fornybar energi sammenlignet med dagens trend. Det er viktig, siden energi står for 60 prosent av de globale CO2-utslippene
  • Det trengs et raskt skift i retning av bærekraftig bruk av verdens jordbruksland, skoger og hav. Minst 1 prosent forbedring av ressursproduktivitet per år må til.
  • Innsatsen må økes innenfor det vi i DNB Kapitalforvaltning kaller for livskvalitet (utdanning, helse og billig energi og rent vann).

Med grønne innovasjoner (smartere design av hele forbrukssystemet, drevet med fornybar energi, og med sirkulære ressursstrømmer) kan vi øke verdiskapingen per ressursenhet. Effektiv utnyttelse av naturresursene er viktig for vannforvaltning, avfallshåndtering, gjenvinning, landbruk og skogbruk.

Grønne innovasjoner - hvorfor er det et spennende tema nå?

Vi har sett en akselerering av omstilling og flytting av kapital til bærekraftige investeringer det siste året. Dette har blitt forsterket av Covid-19 -pandemien. Det grønne skifte har blitt sentral i forhold til de langsiktige strategiske økonomiske planer og tiltakspakker som har kommet som respons til koronapandemien. Disse tiltakspakkene summeres til over USD 3,000 milliarder i EU og USA.

Sommeren 2020 vedtok Europaparlamentet det som kalles for «Taksonomi for bærekraftige aktiviteter». EUs taksonomi er en handlingsplan for bærekraftig finans. Formålet med regelverket er å flytte kapital i retning av bærekraftige investeringer. Fokus i første fase er seks miljømål: begrensning av klimaendring, klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse avvann og marine ressurser, overgang til sirkulær økonomi, forebygging og kontroll av forurensing, og beskyttelse av økosystemer og biologisk mangfold.

Biden-administrasjonen jobber med en omfattende infrastruktursatsing på 2 billioner dollar. En betydelig andel av pakken, omtrent halvparten, er øremerket klima og fornybar energi. Mye tyder også på at utslippsutviklingen i Kina snur de neste årene, siden Kinas ledere har lansert en ny femårsplan som sikter mot karbonnøytralitet innen 2060.

FNs 17 bærekraftsmål

FNs 17 bærekraftsmål oppsummerer på mange måter de ambisjonene «den globale landsbyen» strekker seg etter. Vi vet hva mange av problemene er, og vi kjenner mange veier til løsningene. Det er nettopp disse bærekraftsmålene som danner investeringsrammen for fondet DNB Global ESG/Future waves. Vi mener mange av selskapene bidrar både positivt i samfunnet og har solid verdiskapning. De er gode investeringsobjekter, da de er godt posisjonert til sterk vekst og god lønnsomhet i årene som kommer.

Men dagen i dag, den 22 april, er verken min eller din dag. Det er vår dag, det er jordens dag. Gratulerer med dagen.

Last updated: