Skip to main content
Blogg

Morten Francke Jensen

Morten Francke Jensen har jobbet i DNB Asset Management siden august 2000. Han har ansvaret for opplæring av rådgivere og salg til eksterne distributører som selger våre fond til både små og store investorer.

Før Morten begynte med fondsdistribusjon og salg, jobbet han som banksjef i DNB (1992-2000).

Morten er utdannet økonom fra BI og er autorisert som finansiell rådgiver (AFR).

Published:

Forvalterne av aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi, Benedicte Kilander Bakke og Rune Sand, gjestet nylig podkasten Utbytte og ga sine vurderinger av sektoren og investeringsmuligheter i sektoren.

Helse sektoren er den tredje største enkeltsektoren i MSCI World Index

Aksjer som tradisjonelt sett har blitt sett på som defensive har fått en ny vår i etterkant av Russlands invasjon av Ukraina og varsel om hyppige renteøkninger. Samtidig har også aksjene til selskapene som leverer varer vi trenger uavhengig av økonomiske konjunkturer, gått bedre enn de som leverer varer vi kan utsette kjøp av.

- Vi har som mål om å investere i de store selskapene for å fange den høye veksten som finnes i helsesektoren, samtidig som vi forsøker å være bevisst den risikoen vi har i porteføljen, forteller Sand om DNB Health Care.

Han forklarer at DNB Bioteknologi er et mer spisset fond som investerer i mellomstore selskaper som blant annet utvikler nye legemidler og diagnostikk. Dermed er innovasjon et viktig tema for dette fondet.

Da gjør helsesektoren det godt

- Helseaksjene gjør det godt i vanlige perioder, men gjør det betydelig bedre enn markedet når det blir ruglete, sier Bakke.

Hun peker på fire distinkte perioder historisk hvor helseaksjene har levert solide bidrag til denne risikospredningen.

- Det var under Gulfkrigen på 90-tallet, når dotcom-boblen sprakk rundt tusenårsskiftet, under finanskrisen i 2008 og koronakrisen nå nylig, utdyper Bakke.

Hvorfor er det slik?

- Helseselskapene har stabil etterspørsel etter sine produkter og tjenester uavhengig av økonomiske konjunkturer, sier Bakke.

Hun peker også på at sektoren har gode marginer og god prismakt, noe som betyr at selskapene kan sende høyere kostnader videre til kundene sine.

- De store helseselskapene har generelt solide balanser og lite gjeld, det gjør at vi mener at sektoren vil stå seg godt selv om vi får økte renter, sier Bakke videre.

Har prisingen av helsesektoren økt?

- Sektoren prises med en liten premium i forhold til verdensindeksen, men det er på linje med hva vi har sett historisk, sier Sand.

Han forteller i sendingen at siste måling viser en P/E-multippel på 17,6 for helsesektoren, mens verdensindeksen hadde 16,9.

- Vi tror at multiplene har mye mer å gå på, det er fortsatt gode vekstimpulser i sektoren, det er lavere regulatorisk risiko enn på lenge, og det er en defensiv sektor, sier Sand.

Han peker på at veksten i inntjeningen i helsesektoren har historisk vært høyere enn det generelle markedet. I USA har S&P500 hatt en årlig inntjeningsvekst på sju prosent, mens den globale helsesektoren har hatt ni prosent årlig siden 1995.

- Vi tror at dette vil fortsette i årene framover. Befolkningen blir eldre, og når vi blir eldre så øker vi bruken av helsetjenester. Vi har en mer usunn livsstil og det gi livsstilssykdommer. Også må vi huske at dette er en veldig innovativ sektor, sier Sand.

Han mener at helsesektoren er helt i front i når det gjelder å bruke nyeste teknologien, slik som for eksempel robotteknologi og kunstig intelligens.

- Se bare den hurtige utviklingen av koronavaksiner, dette er et godt eksempel på innovasjonshastigheten i sektoren, sier Sand.

Han peker på at forskning og utviklingsbudsjettene har økt de siste årene.

- Det tror vi kommer til å gi flere nye produkter og tjenester framover, sier Sand.

Oppkjøp og fusjoner

Bakke peker på at de største selskapene i sektoren har solide kontantbeholdninger.

- De største helseselskapene har mye tørt krutt, og det tror vi vil føre til mer aktivitet innenfor oppkjøp og fusjoner, sier Bakke.

I tillegg kan midlene også rettes mot forskning og utvikling hvis selskapene mener det er bedre å utvikle produktene og tjenestene i eget hus. Alle investeringene i forskning og utvikling vil kunne bidra til nye produkter og tjenester som vil bidra til vekst og avkastning for aksjonærene.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.

Last updated: