Det er særlig kursstigning på såkalte vekstaksjer som har drevet opp prisingen av markedene, mens utviklingen på såkalte verdiaksjer har vært mer moderat. Stadig fallende renter, og med det diskonteringsrenter, har gitt kontantstrømmer langt frem i tid høyere verdi.
Forventet avkastning?
Mange nordmenn har pensjonsprofiler hvor man har 20, 50, 80 eller 100 prosent i aksjer (resten er i ulike former for renteplasseringer). Hva kan vi forvente av avkastning på disse profilene de neste ti årene? Med lave renter og høyt prisede aksjemarkeder vil vi argumentere for en moderat forventet avkastning og at realavkastningen vil være beskjeden. Etter tiår med fallende renter kan det også være lurt å spørre seg selv hvordan avkastningen på en investors pensjonsmidler – og eiendomsinvesteringer - blir med stigende inflasjon og renter.
Inflasjon
Inflasjon har blitt et mer aktuelt tema i markedet som følge av høye råvarepriser og indikasjoner fra ulike hold på prisstigning. Sentralbankene mener at dette er en midlertidig effekt som følge av at lave månedlige tall fra nedstengning under pandemien i 2020 faller ut av den årlige serien, og høye tall de kommende månedene på grunn av flaskehalser i forbindelse med gjenåpning kommer inn i serien. Vi er enige i at pandemien og gjenåpningen av samfunnet vil skape støy i tallene fremover, men synes det er gode argumenter for at inflasjonen de kommende ti årene vil kunne være høyere enn den vi har sett de siste tjue.
Renteøkninger
I Norge forventes det renteøkninger allerede til høsten. I USA endret den amerikanske sentralbanken rentebanen på møte 16. juni som følge av økte anslag både på økonomisk vekst og inflasjon. De ser nå for seg at styringsrentene settes opp høsten 2023. Den Europeiske Sentralbanken, ECB, har signalisert stabile sentralbankrenter frem til 2025. Lange statsrenter har imidlertid beveget seg noe opp fra bunnen i august/september i fjor, og vi forventer at stigende global vekst og inflasjon vil medføre gradvis høyere lange renter i tiden fremover.
Finanssektoren
I aksjeuniverset har finanssektoren historisk gjort det bra når inflasjon og renter stiger (spesielt når rentekurven blir brattere), og er den eneste sektoren hvor stigende renter direkte medfører økt inntjening. Kan det derfor være lurt å øke eksponeringen i din portefølje eller å spare litt ekstra i denne sektoren? Finanssektoren er lavest priset av samtlige sektorer basert på nøkkeltall som P/E og P/B, og fremstår som rimelig priset mot det brede markedet – dette til tross for en oppgang på 22.5% så langt i 2021.
Normalisering av tapssyklusen
En normalisering av tapssyklusen i banker og mindre press på nettorenteinntekter, vil gi god inntjeningsvekst i inneværende og neste år. Reguleringsmyndigheter satte begrensninger på hvor mye banker og forsikringsselskaper kunne betale i utbytte og bruke på tilbakekjøp av egne aksjer da pandemien traff i 2020. En viss oppmyking av restriksjonene knyttet til distribusjon av kapital har allerede skjedd, men det forventes en full normalisering etter ulike stresstester i juni/juli inneværende år. Vi mener at høy direkteavkastning vil gi god støtte til sektoren i andre halvår 2021.
Dersom du synes argumentene gir mening, foreslår vi at du tar en titt på et fond som investerer i finanssektoren.
Kjell Morten Hjørnevik og Knut Bakkemyr forvalter aksjefondet DNB Finans. En versjon av kommentaren ble først publisert i Kapital.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: