Inflasjonstrollet viser sitt stygge tryne

Resultatet er at mange toneangivende sentralbanker har hevet sine styringsrenter i mars og signalisert en merkbar videre renteoppgang over de neste to årene. I sum har dette løftet også de lange rentene. Det globale aksjemarkedet har siden midten av mars hentet inn en del av årets fall. Til tross for daglige svingninger basert på Ukraina-nyhetenes fortegn, ser altså aksjemarkedet ut til å stå godt i mot krig, renteoppgang og inflasjon. Ved inngangen til april opprettholder vi nøytralvekt i aksjer kontra renter. Vi har vektet oss opp i helsesektoren som anses å være en defensiv sektor – dette for å diversifisere noe av den ellers så sykliske innretningen i porteføljens aksjeben. Innad i rentebenet opprettholder vi globale obligasjoner med høy kredittverdighet på undervekt, da vi mener at rentetoppen i lange renter ennå ikke er nådd. Obligasjoner med lav kredittverdighet holdes på overvekt.

Den økonomiske veksten i år vil avta, men likevel ligge over trend

Vi venter veksten i 2022 å bli over trend for de fleste G7-land. Dette er i hovedsak et resultat av gjeninnhentningen etter pandemien og effektene av de enorme stimulansene vi så gjennom pandemien, både fra penge- og finanspolitikken. En viktig forutsetning for denne antagelsen er vår vurdering om at Ukraina-invasjonen ikke eskalerer betydelig og at Europa ikke sanksjonerer russisk olje og gass. USA og Storbritannia har riktignok uttalt at de vil gjøre det, men det spiller ikke særlig rolle da deres import av russisk energi er svært liten.

De mer kortsiktige vekstimpulsene, altså endring i veksten, har vært dalende. Det ligger ingen dramatikk i dette, da det i hovedsak er en effekt av at de sterke vekstimpulsene man så etter pandemien begynner å ebbe ut. Mer konkret har innkjøpssjefs-indeksene (PMI), som gjerne er en god ledende indikator for fremtidig vekst, rullet over fra høye nivåer. I de siste månedene kan det imidlertid se ut til at nedgangen har flatet ut, eller i alle fall at den har avtatt i styrke. Vi minner samtidig om at nivåene på disse indeksene fortsatt ligger i ekspansivt territorium, altså over 50 som er skillelinjen mellom stigende og fallende vekstimpulser.

Sterkt arbeidsmarked på begge sider av Atlanteren

Den sterke veksten har også gitt utslag i arbeidsmarkedet. Dette gjelder på begge sider av Atlanteren, men sterkest er arbeidsmarkedet i USA. Her ser vi at ledigheten har falt til lave 3,8 prosent og stadig flere bedrifter melder om utfordringer med å få tak i arbeidskraft. Dette har i neste omgang gitt effekter på arbeidstakernes lønnsforhandlingskraft, slik at lønningene har steget markant på bred basis.

Skyhøy inflasjon presser rentene opp

Høyere lønnsvekst og økonomisk vekst over trend virker inflasjonsstimulerende. Inflasjonen har steget betydelig, til nivåer vi ikke har sett siden slutten av 70-tallet. Eksempelvis er inflasjonsgapet i USA, det vil si differansen mellom faktisk inflasjon og inflasjonsmålet, det høyeste på 30 år! Inflasjon er viktig for inflasjonsstyrende sentralbanker, men det som er selve bærebjelken i sentralbankenes pengepolitikk er ikke faktisk inflasjon, men inflasjonsforventninger. Når vi nå ser at også inflasjonsforventingene verden over har begynt å stige, så kan ikke sentralbankene klandres for å heve sine styringsrenter fra ultralave nivåer. I mars hevet både den amerikanske, norske og britiske sentralbanken sine respektive styringsrenter, og varslet ganske så betydelig renteoppgang i år og noe også neste år. Den europeiske sentralbanken er også ventet å heve renten i år, om enn i mindre grad.

Høy inflasjon og rentehevingsvarsler fra sentralbankene har gjort at også renter med lange løpetider har steget. I skrivende stund står den amerikanske ti års statsrenten på 2.6%. Det er markant opp fra omtrent 1,3% i begynnelsen av året. Det store spørsmålet blir om toppen i lange renter nå er nådd. Vi tror toppen definitivt er nærmere, men at den ennå ikke helt er nådd. Vi ser ikke bort i fra at tiårs statsrente kan stige 0,5-1,0 prosentpoeng til. Renteoppgang betyr nedgang i de underliggende obligasjonskursene. Derfor opprettholder vi vår undervekt i globale obligasjoner med høy kredittverdighet. Hvis lange renter skulle stige merkbart videre, skal vi ikke se bort i fra at vi reduserer undervekten i globale obligasjoner noe.

Aksjemarkedet står imot krig, renteoppgang og inflasjon

Aksjemarkedet falt riktignok i ukene før og dagene etter invasjonen av Ukraina den 24.februar, men fallet var ikke mer enn i overkant av ca. 10 prosent for det globale aksjemarkedet. Fra om lag midten av mars har aksjemarkedet derimot snudd, og tatt igjen mye av årets fall. Det er riktignok noen regionale forskjeller, eksempelvis at det japanske aksjemarkedet har tatt igjen omtrent hele årets fall mens aksjer i fremvoksende økonomier har hatt en svakere gjeninnhentning. Likevel er det neppe en overdrivelse å hevde at aksjemarkedet har stått godt imot både krig, skyhøy inflasjon og den betydelige renteoppgangen nevnt over.

Vi ser både nedrisiko og oppsidepotensiale for aksjemarkedet fremover; førstnevnte spesielt hvis sanksjonene mot Russland også skulle omfatte olje og gass i større grad og/eller hvis investorene mister tiltroen på at økonomisk vekst og derigjennom selskapenes inntjening skal klare å absorbere rentehevingene som står på trappene. Oppsidepotensialet i aksjemarkedet er representert ved at økonomisk vekst vil bli støttet av finanspolitisk stimulanse, økt offentlig forbruk generelt, og på militæret spesielt, i tillegg til at flaskehalsene i produksjon og distribusjon varer kortere enn fryktet og bidrar til at inflasjonspresset avtar framover. I sum velger vi derfor å holde oss nøytrale til aksjer kontra renter.

Syklisk vridning i aksjebenet, men tar opp helse for å diversifisere noe

Innad i aksjebenet har vi heller ikke gjort endringer på regionnivå. Det vil si at vi fortsatt har norske og europeiske aksjer på overvekt. Sistnevnte er ikke et individuelt standpunkt til regionen, men heller et resultat av de eksponeringene vi har valgt på sektornivå.

Apropos sektorer så opprettholder vi overvekt på en del råvaresektorer som materialer og energi, samt en del sykliske sektorer som finans og industri. I mars har vi derimot også opparbeidet oss en overvekt i helsesektoren, som er en defensiv sektor. Dette for å diversifisere noe av den sykliske eksponeringen vi har i porteføljene. Videre har vi i løpet av mars kjøpt teknologiaksjer, slik at teknologisektoren er løftet fra undervekt til nøytral. Dette har vi finansiert med syklisk konsumaksjer, slik at denne sektoren er vektet ned fra nøytral til undervekt.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.