Kan man investere i FNs bærekraftsmål om å «bevare og bruke havet …»?

Vi i DNB Asset Management tror det. Noen av våre aksjefond arbeider med FNs bærekraftmål som rammeverk for utvelgelsen av aksjer. Av FNs 17 bærekraftsmålene er ikke alle like investerbare, men elleve av dem er det vi kaller direkte investerbare. Ett slik mål er nummer 14: ««Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling».

Men hvordan går vi fra målet om å «bevare og bruke havet på en måte som fremmer bærekraftig utvikling» til å velge børsnoterte aksjer? Hvordan tenker vi? I DNB ESG LAB definerer vi ett sett av prinsipper, regler og variabler innfor bærekraftsmålene som veileder oss i disse valgene av aksjer.

Vi kaller dette for våre bærekraftige investeringsstrategier og består av tre faser; hva betyr målsettingen? Er det målkonflikter? Og hva kan vi investere i?

Se et webinar om DNB Future Waves her.

1. Hva betyr målsettingen?

Vår analyse starter med å definere viktige ord, begreper og sammenhenger fra målsetting nummer 14 og konsentrerer oss om «havet, maritime ressurser, fremmer bærekraftig utvikling».

Havets sentrale rolle i de økonomiske og økologiske systemene blir ofte oversett. Økonomisk sett er havet verdens syvende største økonomi med tre milliarder mennesker som er livsavhengig av det. OECD anslår av havnæringene kan doble sine inntekter frem til år 2030 med riktige investeringer i nye og gamle forretningsområder. Selskaper i Norge som har sin forretningside knyttet til havet utgjør 70 prosent av vår eksport. Økologisk sett er alt liv på jorden er avhengig av havet. Over halvpartene av oksygenet vi mennesker puster inn kommer fra havet, og det absorberer 21 prosent av klodens CO2 -utslipp.

Bærekraftig utvikling søker å imøtekomme dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Det dreier seg i korte trekke å gjøre mer av noen ting og mindre av andre ting. Helt til man har gjennomført ett grønt skift. Det er derfor begreper som fornybare maritime ressurser og maritim ressursforvaltning blir sentrale. Mange av de maritime ressursene er knyttet til transport, energi og mat.

I utgangspunktet kan vi investere i alle selskaper som har en forretningsmodell som er i samsvar med målsettingen. Men hvordan tar vi hensyn til disse målsettingen? Er f.eks. havvind en slik forretningsmodell, og hva med andre mål?

2. Er det målkonflikter?

Havvind er elektrisk produksjon fra vindmøller som står på bunnen, eller flyter, til havs og er en av byggeklossene for å klare klimautslippsmålene i år 2030 og netto nullutslipp i 2050. Slik sett oppfyller havvind både målet om å bruke havet til å fremme en bærekraftig utvikling og mål nummer 13 om å bekjemp klimautslipp. Men hva med de andre bærekraftsmål? Turbinen kan lage forstyrrende støy (#2 Helse), øker sannsynligheten for kollisjoner med skip, endrer det biologiske mangfoldet, forurensning av havbunnen (#14 Liv under havet). Og hva med produksjon, transport og installasjon av turbinen? Er bladene laget av resirkulerbart materiale? (#15 og #9) Hvor mye stål brukes? Hva med klimautslipp fra installasjons- og servicebåtene? Produkter og tjenester som knyttes opp mot bærekraftsmålene kan altså bidra både positivt og negativt.

Dette er eksempler på målkonflikter vi møter i våre analyser, og det oppstår når et bærekraftsmål gir høyere måloppfyllelse på ett område, men samtidig gir lavere måloppfyllelse i andre bærekraftsmål. Noen mål og temaer handler om problemer som kan reverseres senere. Det kan være utslipp fra en båt, eller lokalt dårlige bunnforhold under et oppdrettsanlegg. Andre effekter kan derimot være irreversible, som tap av biologisk mangfold, eller en økning av temperaturen på jorden.

Det er derfor vi i DNB ESG LAB lager to trumfkort, eller mål som er rangerer høyere enn de andre målene. Våre to trumfkort er klimarisiko (CO2 -utslipp) og naturrisiko (biologisk mangfold). De veier litt mer enn de andre målene, fordi de er irreversible.

I tillegg til å rangere målene og selskapene utøver vi aktiv påvirkning for å redusere målkonflikter gjennom vårt eierskap. DNB Asset Management har arbeidet med dette en årrekke, og i 2020 stemte vi ved 258 generalforsamlinger og gjennomførte 229 dialogmøter med ESG som tema.

Men finnes det noen industrier og selskaper som er i samsvar med målsettingen # 14, og som i sum bidrar til at vi kommer nærmere FNs visjon om verden i år 2030?

3. Hva kan vi investere i?

For bærekraftsmål nummer 14, Livet under vann, fokuserer vi på fem områder; transport, energi, avfallshåndtering, fremtidige ressurser og mat.

A. Maritim transport

Børsnoterte selskaper utvikler, produserer, eier eller driver selskaper som frakter mennesker eller varer på havet (shipping).

80 prosent av den internasjonale handelen blir transportert på havet fordi det er den eneste muligheten, eller mest effektive (billigst) måten, å flytte en vare fra A til B. Den er har i mange sammenhenger også lavest karbonutslipp per vare (f.eks. sammenligninger av transport av mat på fly, jernbane, lastebil og versus båt). Shipping, som industri, er følgelig ett fundament for den globale økonomien der ett kjennetegn er at transportavstanden mellom produksjon (Asia) og forbruk (USA og Europa) er stor. Overtid kan automatisering (bærekraftsmål #9 Ansvarlig produksjon og forbruk) og resirkulering (bærekraftmål #15 Liv på land) endre dette, men shipping som industri vil sannsynligvis vokse frem mot år 2030.

Shipping forurenser luften i form av partikkelutslipp, svovelutslipp og klimagasser, og havet i form av utslipp av olje, spillvann og annet. Ingen beskriver shipping i dag som en bærekraftig transportform. Det finnes tre hovedstrategier for å fremme bærekraftig maritim transport: effektivitet, substitusjon og reduksjon.

I dag arbeider flere selskaper med alle disse tre strategiene som har dekarboniseringen og utslippsreduksjon som fellesnevner. Klimautslipp fra motoren kan reduseres både gjennom å forbedre selve motoren (Wärtsilä FI) og energibærer som hydrogen (Bloom Energy US), grønn ammoniakk (Yara NO). Utslippsreduksjoner kan eksempelvis gjøres gjennom lukkede systemer og renseteknologi (VOW NO).

Vi investerer i de aksjene innenfor maritim transport som baserer seg på disse tre strategiene. I DNB ESG LAB kaller vi selskaper som er «best in class» på bærekraftsmålene i sin industri for «2030 Stars». Noen slike kandidater er Maersk (DEN), Odfjell (NO), og Wärtsilä (FIN).

B. Maritim energi
Børsnoterte selskaper er involvert i produksjon av energi ved hjelp av havet.

Havet er en enorm energikilde. IEA (det internasjonale energibyrået) mener potensialet for de samlede globale ressursene fra havrelaterte energikilder er seks ganger høyere enn dagens globale bruk (17 000 TWh/år). Havenergi kan omfatte bølgekraft, tidevannsenergi, saltkraftverk og varme fra havet, men det er havvind som har det største potensialet. Kanskje kan også flytende solkraftverk bli ett stort området de neste tiårene (OCEANSUN NO). Historisk har olje og gass vært store sektorer innenfor maritim energi, men på grunn av de store klimautslippene er det vanskelig å investere i rene oljeselskaper i et bærekraftsperspektiv.

Havvind er en klimavennlig teknologi, og det er estimert betydelige investeringer frem mot år 2050 i Nordsjøregionen, USA og Kina. Elektrisitet fra vind er estimert å firedoble seg frem mot år 2030, og havvind av de aller fleste trukket frem som en av de viktigste bidragsyterne for å lykkes med å nå Parisavtalens klimamål.

Verdikjeden til en havvind farm består av mange investerbare aktører; turbinprodusent (Vestas DK, Siemens Gamesa ES), underleverandører (TPIC US), sjøkabler (NKT DK), installasjon (Cadler NO, OHT NO), vedlikehold (Integrated Wind Power NO) og eiere (Ørsted DK).

2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB er; Vestas, Gamesa, NKT, Cadler, OceanSun.

C. Avfallshåndtering og rensing
Børsnoterte selskaper bidrar til å redusere og fjerne forurensing av vann, elver og hav.

Havet er det største av våre syv store økosystemer, og vann er helt sentralt i dem alle. Derfor er vann et eget bærekraftsmål (ferskt vann #6) som vi kommer tilbake til senere. I denne sammenhengen tenker vi på forurensing av elvene og havet. Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer. Mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. Det er særlig de enorme mengdene med plastikk som forurenser havet. Det tømmes faktisk en lastbil med plastikk i havet hvert minutt.

Det finnes mange selskaper som arbeider med innsamling og resirkulering av avfall (f.eks. Veolia FR, Renewi UK). Det finnes også selskaper som arbeider med teknologi for å resirkulere plastikk (f.eks Quantafuel NO, Agylix NO, Loop US, Carbios FR) og teknologi for rensing av vann (f.eks Energy Recovery US, Vest Water NO, Idexx Bio (US), CrayoNano NO). Noen selskaper arbeider med å teste og overvåke både forurensing og rensingen av vann (f.eks Veritas FR, Advanced Drainage Systems US, Ecolab US).

«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB er; Carbios, Energy Recovery, Veritas

D. Fremtidens ressurser
Børsnoterte selskaper som er involvert i å utvikle nye ressurser fra havet.

Kunnskapen om den blå økonomien har økt betydelig det siste tiåret, og myndigheter, forskere og investorer identifiserer stadig nye forretningsområder. I en tidlig fase i en slik forretningsutvikling er det ofte få børsnoterte selskaper å investere i, men gradvis økes mulighetene for å investere. To slike områder er blå karbon og gruvedrift på havbunnen.

Storskalaproduksjon av rasktvoksende tare i høyproduktive havområder kan fjerne klimagassutslipp fra atmosfæren. Ofte innbefatter slike løsninger en blå skog (f.eks. tare, ålegras og tang) og/eller alger. Når man bruker havet til karbonfangst, kaller man det ofte blå karbon. Noen slike selskaper er Ocean Geo-Loop (NO), Aker Carbon, Orkla Ocean.

Det grønne skiftet, som verden har begynt på, medfører økt etterspørselen etter mineraler (f.eks. kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull), og dette gjør at råvareprisen stiger (det gjør flere «gruver» lønnsomme) og den strategiske betydningen øker (Europa bruker rundt 20 prosent av verdens mineraler, men utvinner kun tre prosent). Dette gjør at vi i DNB ESG LAB tror at vi vil utvinne mineraler på havets bunn i løpet av det neste tiåret. Områder i Stillehavet utenfor Sør-Amerika og på vulkanryggene mellom Jan Mayen og Bjørnøya er lovende områder. Green Minerals NO, The Metals Company US er to selskaper som er involvert i gruvedrift på havbunnen. Vi i DNB ESG LAB har ikke konkludert i hvilken grad slik gruvedrift kan «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling» (bærekraftmål #14 Liv under vann).

«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB finnes der ute. Men det er for tidlig for oss.

E. Maritime mat
Børsnoterte selskaper som er involvert i produksjon og salg av mat fra havet.

Fiskeri- og havbruksnæringen omfatter bedrifter som arbeider med mat fra havet, og omfatter kyst- og havfiske, samt oppdrettsnæringen. Konsumet av sjømat har doblet seg siden 1960, og utgjør fire prosent av matfatet, mens under fem prosent av verdens matproduksjon kommer i dag fra havet. Denne kategorien er også viktig i forhold til andre bærekraftsmål (særlig #2 Utrydde sult) gjennom å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteinkilder.

All matproduksjon setter økologiske spor og påvirker klima og miljø. Vann og mat må vi mennesker ha, men hva vi spiser og hvordan maten blir produsert er sentrale spørsmål i jakten på hvilke typer selskaper vi kan investere i.

Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 20 prosent av storfe og både reker og laks ligger mellom kylling og svin. Dersom det globale matfatet øker til åtte prosent på bekostning av kjøtt vil de samlede klimautslippene i verden gå ned.

Bærekraftig fiske betyr at nok fisk blir igjen i havet slik at fiskens livsmiljø respekteres og bevares, og at fremtiden for mennesker, som er avhengige av fiske for sitt levebrød, beskyttes. Bærekraftig oppdrett handler om forbruk av innsatsfaktorer i forhold til avkastning. Jo mindre næringsstoffer og proteiner vi bruker for å fremstille mat, jo lavere karbonavtrykk og bedre biologisk mangfold. Sammenliknet med annen kraftfôrbasert kjøttproduksjon, gir lakseoppdrett en svært effektiv utnyttelse av energi og protein i fôret fordi det meste omdannes til rent fiskekjøtt.

Men det finnes en rekke målkonflikter der det er etisk uenighet eller ufullstendig informasjon; Dyrevelferd, klimautslipp, sult og biologisk mangfold.

Innenfor oppdrett finner vi flere norske børsnoterte selskaper som Mowi, Salmar, Bakkafrost, Grieg, og Aker Bio Marine. I slike målkonflikter må man ha ett trumfkort. Vårt trumfkort er å bidra til å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteinkilder (versus en verden uten oppdrett) og redusere klimaavtrykket (versus kjøtt).

«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB er; Salmar og Bakkafrost.

Når vi i våre analyser og investeringsprosesser bruker bærekraftsmålene som rammeverk møter vi, som illustrert, ofte på målkonflikter og vanskeligheter med å måle. Det er derfor vi i DNB ESG LAB samler andres, og våre egne data, om bedrifters bærekraftsaktiviteter (såkalte KPI-er) i en database som vi kaller «DNB Integrated Sustainable Development Goal Tool (ISDGT)». Dette gjør at vi overtid får en samlet vurdering av enkelt selskapenes bidrag til og samsvar med bærekraftsmålene.

Vi som arbeider i DNB ESG LAB sier ikke at dette er lett, eller at vi har rett. Vi sier bare at vi må prøve. Blir du med på ferden over og under havet?

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Vil du vite mer? Se her.

DNB ESG LAB

DNB ESG LAB skal definere, utvikle, innsamle, kategorisere, analysere og presentere sekundær- og primærdata knyttet til industriers og bedrifters direkte og indirekte effekt på FNs 17 bærekraftsmål med ett særlig fokus på biologiske mangfoldet i ferskvann og havet.

ESG LAB utvikler, vedlikeholder og implementerer et rammeverk for implementering og en database for integrering av disse effektene i investeringsprosess

Formålet er å lage et bedre investeringsgrunnlag for alle relevante porteføljer i DNB Asset Management.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.