Markedssyn for august: Økt prisstigning, men rentefall

Prisstigningen har tatt seg betydelig opp i USA de siste månedene. Ser vi på kjerneinflasjonen som tar bort de delene som svinger mest, er den siste år på om lag 4,5 prosent. Det er opp i fra rundt to prosent. Samtidig har amerikanske lange renter falt. Renten på amerikanske 10-års statsobligasjoner (10-åringen) var om lag 1,7 prosent ved inngangen til april. I skrivende stund er den i underkant av 1,3 prosent.

Det er ingen tvil om at rentemarkedet ser gjennom de høye inflasjonstallene, og tar for gitt at de kommer ned igjen. Vi tror også inflasjonen er påvirket av en del gjenåpningseffekter og at det har bygget seg opp noen foreløpige flaskehalser. Den vil trolig komme ned igjen. Imidlertid er vi ikke like sikre som det vi leser ut av rentemarkedet. Vi beholder derfor undervekt i lengre internasjonale obligasjoner og undervekt defensive sektorer i aksjeporteføljen.

Råvareprisene stiger

Et viktig kjennetegn ved verdipapirmarkedene i sommer, er at lange renter har falt i flere toneangivende økonomier. Rentekurvene har flatet. For eksempel har 10 åringen i USA falt fra om lag 1,7 til 1,3 prosent. På det laveste var den 1,2%. Renten på 10-åringen kan splittes i to. En realrentedel og en del som knyttes til forventet inflasjon. Det er først og fremst realrenten som har falt. Inflasjonsforventningene har holdt seg mer stabile. Vi synes det er vanskelig å forklare rentenedgangen med en eller flere konkrete hendelser. Flere analyser trekker imidlertid frem disse årsakene til rentefallet:

• Deltavarianten av viruset som sprer seg raskt
• Vekstratene i økonomiene har nådd toppen
• Den amerikanske sentralbanken strammer for raskt til slik at vekst og inflasjon fram i tid kommer betydelig ned, en politikkfeil.
• Marginale investorer var betydelig undervektet obligasjoner da renten var på toppen tidligere i år.

Vi synes ingen av disse forklaringene er opplagte. Det stemmer at deltavarianten av viruset er mer smittsom enn tidligere varianter, men samtidig ser vi også at de som nå blir syke er først og fremst uvaksinerte. Det stemmer også at vi trolig er nær en veksttopp i økonomien, men veksten blir over trend en god stund til. Det er riktig at finanspolitikken er svært ekspansiv nå og kan ikke være samme bærebjelken framover, men det er også hele poenget. Finanspolitikken skal bygge bro over bortfall av privat etterspørsel, og ser vi på husholdningene har de spart betydelig med midler i løpet av pandemien. Midler som kan benyttes til forbruk. Den amerikanske sentralbanken er fortsatt tålmodig og er tydelig på at pandemien fortsatt er den største trusselen mot å oppnå full sysselsetting. Banken vil gå varsomt fram. Det er i alle foreløpig ikke holdepunkter for å hevde et den amerikanske sentralbanken gjør en politikkfeil. Det siste argumenter er kanskje det beste. Da renten nådde 1,7%, syntes flere at amerikanske statsobligasjoner ble interessante. Særlig sammen med en aksjeportefølje. De siste årene har flere ganger vist at når det er urolig i aksjemarkedet, har rentene en tendens til å falle og da stiger obligasjoner i verdi. Med andre ord har rentebærende papirer en nyttig egenskap når man setter de sammen i en helhetlig portefølje. Denne egenskapen blir mer fremtredende når renten stiger.

Det er også interessant å sammenligne renteutviklingen med andre priser enten det er på råvarer eller andre finansielle aktiva. Ser vi for eksempel på råvarer (grønn linje i figuren under), har de steget betydelig det siste drøye året. Inflasjonsforventningen i 10 åringen (oransje linje) har hatt samme utvikling. Det er også det man vil forvente. I sommer har derimot mønsteret ikke vært like tydelig. Råvareprisene (grønn linje) fortsatte oppover mens inflasjonsforventningene har falt eller vært mer stabile. Det er så klart ikke noen eksakt forhold mellom de to grafene, men vi stiller oss undrende til sammenhengen i sommer. Vi synes derfor det er en fornuftig risiko å ta å ligge undervektet globale lange obligasjoner. Særlig når vi ikke ser gode grunner bak sommerens rentefall.

Gode inntjeningstall

Rapporteringssesongen for selskapene for andre kvartal er i full gang. Selv om det er fremtidig inntjening som bestemmer aksjekursene, er det en viktig realitetsjekk å studere de faktiske inntjeningstallene etter hvert som de kommer. De gir også en pekepinn på hva som er rimelig å forvente framover. Både i USA og Europa har om lag 60 prosent av selskapene levert tall og inntrykket er helt klart positivt sammenlignet med det som var forventet ved inngangen til kvartalet. For amerikanske selskap ligger inntjeningen an til å bli 80 prosent høyere i andre kvartal i år sammenlignet med andre kvartal i år. Det er mer enn det som var forventet av analysekorpset da rapporteringssesongen startet. Da var det ventet at veksten skulle bli rundt 60 prosent. I takt med gode tall for rapport inntjening ser vi også at inntjeningen framover oppjusteres. Når det gjelder signalene framover fra selskapene, er de mer delte. Vi har sett at flere av de store toneangivende amerikanske er varsomme og kursen har falt rundt rapporteringen, mens andre selskap annonserer økt utbytte og program for kjøp av egne aksjer.

Deltavarianten av viruset

Smittetallene har økt gjennom sommeren i de fleste land. Vi ser det blant annet tydelig i USA. Utfordringen der ar at vaksinemotstanden er stor, og som mye annet i det landet er også spørsmål om vaksine blitt politikk. Andelen av befolkningen med to vaksiner økte raskt til opp under 50 prosent, men har slitt med å vokse videre. Andelen er i alle fall foreløpig neppe høy nok til å oppnå flokkimmunitet. President lover nå 100 USD dollar til de som vil vaksinere seg. Viktigere er det kanskje at flere store arbeidsgivere ikke vil la ansatte komme tilbake arbeidsplassen før de er vaksinert. Videre ser vi også at de som blir lagt inn på sykehusene er i hovedsak er ikke vaksinerte. Dette gir håp om at flere vil vaksinere seg. Det er ingen tvil om at pandemien ikke er over, og vil fortsatt prege verdipapirmarkedene. Vi tror imidlertid en ny smittebølge ikke vil få samme effekter med nye store nedstegninger. Vi registrerer også at amerikanske konsumenter er positive til utviklingen framover på tross av økt smitte.

Nøytral andel aksjer

Porteføljene ligger tett på nøytral andel aksjer. Det økonomiske bakteppet for å plassere midler i aksjer er gunstig. God i vekst i økonomiene smitter over på aktiviteten i selskapene. Videre er rentene lave og vil være det enda en god stund. Appetitten på aksjer synes også å være stor. Iallfall til nå, har svake dager på børsene blitt brukt som en kjøpsmulighet. Imidlertid har vi lagt bak oss flere år med god avkastning i aksjemarkedet. Flere markeder er på «all time high». På tradisjonelle prisingsmål er også markedene på den dyre siden. Vi anbefaler derfor tett på nøytral andel aksjer i forhold til nøytral posisjon.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.