Markedssyn for mars: Kan renteøkning true aksjemarkedet?

Dette er også reflektert i aksjemarkedet da mange er optimistisk for gjenåpning og økonomisk vekst. Med de store finans- og pengepolitiske pakkene er det mye penger i omløp og spareraten hos mannen i gaten har vært meget høy. En ytterlig pakke er også på trappen i USA. Frykt for økt inflasjon og renteøkninger fra sentralbanken, har vært med på å drive lange rentene oppover. Vi tror at rentene skal opp på sikt, men neppe at vi får en brå og snarlig renteoppgang som vil ødelegge festen i aksjemarkedet. Vi velger å derfor å opprettholde nøytralvekt aksjer i porteføljene og gjør noen mindre endringer i renteporteføljen. Vi beholder overvekt i sykliske sektorer i aksjeporteføljen.

Nye støttepakker fra Biden

Like før jul ble det vedtatt en finanspolitisk pakke på 900 mrd dollar i USA. En ytterlig pakke på 1900 mrd USD har passert kongressen og skal behandles i senatet. Målet er at forslaget om en ytterlig pakke skal godkjennes av Biden 14. mars. De to pakkene er av betydelig størrelse og utgjør henholdsvis 4% og 9% av USAs økonomi. Gitt størrelsen vil de to pakkene sette sine spor i økonomien. Det gjenstår dog å se hvor stor den nye pakken blir etter behandling i senatet

De amerikanske husholdningene har også spart mye. Det er anslått at det er 1600 mrd USD i «excess savings». Håpet er at mange av husholdningene har utsatt forbruk og vil konsumere enda mer når ting åpner opp og de føler at de økonomiske utsiktene er blitt tryggere. De rike har spart mest av pengene og de har ikke en like høy tilbøyelighet til å konsumere. Likevel er det neppe tvil om at det ha bygget seg opp økt etterspørsel etter varer og tjenester.

Renteøkning bli ingen show stopper

Med fallende smittetall og fortsatt vaksineutrulling har reflasjonshistorien fått ny næring. Inntjeningstallene for Q4 kom inn sterkere enn forventet og en rekke markoøkonomiske nøkkeltall har vært gunstige

Det store spørsmålet er om vi går fra reflasjon til inflasjon og markant rentestigning. Optimistisk sentiment rundt økonomiske forbedring bidro til at en rekke investorer reduserte sin eksponering i statsobligasjoner. Dette bidro til å drive renten på statsobligasjoner opp. Den amerikanske 10-åringen har gått fra en rente på 1,1% til 1,5% i løpet av februar. Skal rentene fortsette å stige mye ville en undervekt i aksjer trolig være korrekt. Vi tror rentene skal opp på lang sikt, men vi forventer ikke at en rask og vesentlig renteøkning er rett rundt hjørnet. Det er fortsatt slakk i økonomiene. Økt priser ser man hovedsakelig kun i råvarepriser. Betryggende uttalelse fra den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell om at sentralbanken ikke hadde noen planer om å redusere sin støtte for økonomien var med understreket også dette poenget. Fortsatt lave renter og liten frykt for høy inflasjon var noen av hovedpunktene i uttalelsen fra Powell.

Vi antar at den amerikanske sentralbanken ikke vil endrer renten før nye finanspolitiske stimuli har nådd økonomien, mesteparten av befolkningen er vaksinert, samt at man har sett et varig og betydelig fall i arbeidsledigheten.

Vi holder på nøytral vekt aksjer og en syklisk innretning i porteføljen

Vi gjør ingen større endringer i porteføljeinnretning for mars og holder fortsatt på nøytralvekt aksjer.

Vi er fortsatt overvektet sykliske sektorer, men valgte forrige måned å vekte oss opp i helsesektoren til nøytralvekt. Inntjeningen i helsesektoren er langt mer stabil enn en rekke andre sektorer. Selv om inntjeningen i helsesektoren har vært god har ikke avkastningen den siste tiden vært bedre enn markedet. Sektorprisingen fremstår derfor relativt attraktivt.

Kjøp i helsesektoren ble finansiert med salg i teknologisektoren. Teknologisektoren fikk mye medvind i 2020 av pandemien og hadde en avkastning på over 40% i 2020. Vi tror fortsatt sektoren drar nytte av strukturell medvind, men tror medvinden fra pandemien vil avta. Prisingen for flere toneangivende teknologiselskaper er også høy og er utsatt hvis selskapene ikke innfrir eller hvis rentene fortsetter å stige.

Vi har gjort noen mindre rebalanseringer i rentedelen av porteføljen. Dette gjøres på bakgrunn av reflasjonshistorien og frykt for økt inflasjon og økte renter. Vi har tatt ned durasjonen ved å selge noe globale obligasjoner og kjøpe litt pengemarkedsfond. Vi synes dog ikke at rentene har steget så mye at det blir attraktivt å flytte penger fra aksjemarkedet til rentemarkedet.

Vi er fortsatt overvektet nordiske høyrenteobligasjoner. De fikk seg en alvorlig trøkk sist vinter og den løpende avkastningen fremstår fortsatt attraktiv.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.