Markedssyn for november: Frykten er tilbake i markedet

Vi beholder en nøytralvekt i aksjer

Økte smittetall, nye nedstengninger i en rekke land og usikkerhet knyttet til hvordan det amerikanske valget vil utfolde seg bidro til et betydelig fall. Usikkerhet i markedet målt ved volatilitetsindeksen (VIX) er også på det høyeste nivået siden juni, men fortsatt langt unna hva den var i mars.

Vi gjorde en rekke endringer i porteføljen i forrige måned, men velger å beholde en nøytralvekt i aksjer inn i november. Vi er fortsatt overvekt norske investment grade obligasjoner og høyrenteobligasjoner. I aksjedelen av porteføljen er vi mest positive til industri, syklisk konsum, material og Norge.

Økte smittetall og nye tiltak

Tallet på koronasmittede har fortsatt å stige og er nå på høye nivåer i en rekke land. Vi ser at så raskt man senker guarden blusser smittetallene raskt opp igjen. I mangel på bedre alternativer gjør dette at man havner i en stadig runddans hvor økte smittetall fører til nye runder med nedstengninger og tiltak. Denne dansen fortsetter trolig frem til flokkimmunitet oppnås, eller en vaksine er tilgjengelig. Heldigvis kan vi nå mer om viruset, og har mer effektiv behandling av alvorlige tilfeller. Selv om smittetallene har steget markant har ikke dødeligheten steget like mye. Dette kan skyldes blant annet at dødeligheten lagger smittetall, behandlingskapasiteten er bygget ut og at sykehusene ikke er overbelastet.

Høyfrekvent data på aktiviteten målt ved mobilitet i samfunnet har gradvis steget etter nedstengningen i mars. Mobilitet i samfunnet har dog begynt å falle litt igjen i oktober. Dette er ikke overraskende gitt smittetall og nye tiltak. Dette speiles også i aktivitetsindikatorer for servicenæringen i Europa, (PMI indekser) hvor det ble rapportert en tilbakegang i slutten av oktober. For industrinæringen har aktivitetsindikatoren vært sterk.

De nye nedstengningene har ført til at økonomien bruker lengre tid på å hente seg inn. Med mindre de finanspolitiske stimuliene forlenges er det sannsynlig at man vil se nye svekkelser i konsum og arbeidsmarkedet. Muligheten for nye finanspolitiske pakker i USA og innretningen på disse vil også mye avhenge av utfallet av valget.

Presidentvalg 3. november

Den 3. november går amerikanerne til valgurnene for å avgi sin stemme til hvem som skal holde til i det hvite hus de neste fire år. Først den 14. desember vil valgkollegiet utpeke den neste president. Selv om Hillary Clinton fikk flest stemmer i 2016 var det Trump som fikk flest valgpersoner, noe som gjorde at han ble utpekt til president.

Biden er favoritten til å vinne valget. Både meningsmålinger, tippeodds og simulering av valgutfallet er i Bidens favør. Biden leder også på meningsmålingene i flere vippestater. Meningsmålingene har dog prediktert feil tidligere. Enkelte peker på usikkerhet knyttet til hvor stor del av Trumps velgermasse som ikke er villig til å tilkjennegi deres støtte til den sittende presidenten.

Det er ikke bare presidenten som er på valg, men også 35 av de 100 plassene i senatet. Også her ligger det an til at demokratene får flertall. Det er altså fire mulige utfall:

1. Biden + demokratisk senat,
2. Biden + republikansk senat,
3. Trump + demokratisk senat og
4. Trump + republikansk senat.

Sammensetningen her vil være avgjørende for den politikken vi vil se fremover og handlekraften den neste presidenten vil ha. Blir utfallet at de to partiene deler presidentskapet og flertallet i senatet vil det gjøre det betydelige vanskelige å bli enig om politikk og å få gjennom nye tiltak og finanspolitiske pakker. Dette vil trolig være den verste kombinasjonen for økonomien.

Det som fremstår som det mest sannsynlige utfallet er at vi får en «Blue sweep», at demokratene vinner både det hvite hus og flertallet i senatet. Vi tror at en samlet regjering og de tiltakene Biden vil sette i gang vil være positivt for markedene. Fokus på vekst, arbeidstakere, finanspolitiske og infrastrukturpakker vil være positivt. Først når man har fått fart på økonomien tror vi at vi vil se nye skatter og reguleringer av betydning, men vi tror økt forbruk og mer investeringer vil veie opp for det.

Det amerikanske samfunnet er inne i en ustabil periode hvor meningsmotstandere stadig står lengre fra hverandre. Frontene blir stadig mer polarisert og villigheten til å lytte på andres synspunkt eller inngå kompromisser ble stadig mer uvanlig. Det er en klar fare for at vi vil se uroligheter i kjølvannet av valget. Finansmarkedene har en tendens til å ikke like usikkerhet eller uroligheter.

I tillegg til usikkerhet rundt selve valgresultatet er det en fare at man ikke får et klart valgresultat eller at valget blir bestridt. Mulige senarioer her er at får:

• Forsinket valgresultat som følge av at det tar tid å telle opp alle stemmene som er levert ved andre lokaler eller post,
• Et tett valgresultat som kan føre til krav om omtelling av stemmer eller diskusjoner rundt hvilke stemmer som er gyldig,
• En av sidene er ikke villig til å akseptere valgresultatet og man får en juridiskkamp og regjeringen vil slutte å fungere.

All usikkerhet rundt valgresultatet vil være negativt for finansmarkedene og kan føre til mindre investeringer og ansettelser, mer sparing og økte finanskostnader.

Overvekt norske aksjer

Innen rentedelen av porteføljen er vår favoritt fortsatt nordiske høyrenteobligasjoner. Kombinasjonen av høy løpende avkastning og lav sensitivitet til endringer i det generelle rentenivået er attraktive egenskaper dersom økonomien fortsetter å gradvis bedres i 2021.

Den effektive renten for nordiske høyrenteobligasjoner er rundt 7,5 prosent p.t., hvorav mesteparten er en risikopremie over risikofrie renter. Denne risikopremien, i markedet kalt kredittmargin, er mer enn god nok for å kompensere for potensielle tap og mislighold i porteføljen, og likevel gi en bedre avkastning enn andre rentealternativer det neste året. På kort sikt er denne investeringen utsatt dersom behovet for mottiltak mot smitteveksten skulle medføre en lengre og større nedstengning i økonomien enn det vi ser for oss nå. Samtidig er den understøttet av sentralbankenes vilje til å intervenere i obligasjonsmarkedet for å unngå at selskapenes finansiering blir for dyr. Sistnevnte faktor tror vi vil virke sterkt også i 2021.

Innen aksjedelen av porteføljen er vi overvekt Norge som region. Norske aksjer har utviklet seg svakt relativt til globale aksjer helt siden slutten av 2018, og mindreavkastningen nærmer seg nivået vi så under finanskrisen. I tillegg har den norske kronen svekket seg betydelig slik at differansen målt i NOK er enda større. Grønt skifte, lavere oljepris og pandemi er aller faktorer som er med på å forklare den svake utviklingen til norske aktiva relativt til andre, men vi tror mesteparten av disse effektene når er reflektert i markedskursene.

Den norske kronen er muligens ikke altfor svak, men den er neppe for sterk rundt disse nivåene, selv i en verden som skal konsumere mindre olje og gass. Det taler isolert sett for å være mer positiv til norske aktiva for en NOK basert investor. Den relativt svakere utviklingen til aksjene på Oslo Børs gjør og at risikopremien i norske aksjer ser mer attraktiv ut enn i andre markeder.

Samtidig ser vi at resultatutviklingen i tredje kvartal overrasket enda mer positivt en i Europa og USA, og at driftsmarginene nå er på nivåer rundt det de var før pandemien traff oss. Flere faktorer ligger dermed til rette for at avkastningen i norske aksjer vil gjøre det bedre enn globale målt i norske kroner i 2021.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.