Markedssyn for november: Vi sitter stille i båten

Påfølgende rentehevinger for å styre inflasjonen er et sannsynlig scenario hvis prisstigningen biter seg fast på et høyt nivå. Dette vil påvirke aksjemarkedet negativt. Et bakteppe med høy verdsettelse, meget høye råvare- og energipriser, flaskehalser i produksjons- og distribusjonskjedene samt et Kina som kanskje har sluppet opp noe på vekstpedalen, gir nok av elementer som taler for et utfordrende aksjemarked.

På den andre siden viser selskapene motstandsdyktighet og leverer jevnt over gode tall. I overkant av halvparten av selskapene på den brede S&P 500 indeksen har levert tredjekvartalstall og overrasker positivt, spesielt på bunnlinjen. Den økonomiske veksten er riktignok ikke like god som den var umiddelbart etter pandemi-gjenåpningen, men det er heller ikke å forvente.

Stagflasjon er et fenomen som har vært nevnt i debatter om dagens økonomiske situasjon. Etter vår mening er vi ikke der. Da vil vi måtte se en vesentlig reduksjon i veksten slik at den kommer under trend. Vi beholder derfor nøytralvekt aksjer i porteføljene og gjør ingen endringer med tanke på sektor og region samt opprettholder undervekt globale renter.

Inflasjonsvinden

Som nevnt er det mye diskusjon rundt inflasjonsforventningene. Bakgrunnen for det er den kraftige prisstigningen som kom i kjølvannet av pandemien. Det store spørsmålet er om dette bare er midlertidig og dermed støy i dataseriene, eller om vi nå går inn i en periode med høyere inflasjon. Det er det for tidlig å gi et eksakt svar på. Det finnes gode argumenter for begge alternativene. Ser vi nøyere på prisstigningen i USA, er det særlig varer som stiger, jamfør figuren under. Det skyldes at varekonsumet eksploderte under pandemien siden mange tjenester rett og slett ikke var tilgjengelige.

Kilde: FactSet, DNB Asset Management

Samtidig med at etterspørselen etter varer steg inntraff også utfordringer på tilbudssiden. For eksempel er det fortsatt kapasitetsproblemer tilknyttet viktige havner. Dette gjør at containere blir stående stille mye lenger enn normalt, noe som åpenbart skaper forsinkelser i varestrømmen på tvers av kontinentene. Økonomien er fastlåst i feil gir. Resultatet er økte priser. Det er grunn til å tro at disse forstyrrelsen er midlertidige og vil normaliseres etter hvert som effektene av pandemien avtar.

Skal den økte prisstigningen få en mer varig karakter, må vi også se spor av den i lønnsveksten. Ser vi på de siste lønnsveksttallene, har de ikke økt vesentlig. Imidlertid rapporterer flere selskaper at det er blitt vanskeligere å beholde arbeidskraften samt å tiltrekke seg ny. Undersøkelser tyder også på at arbeidstilbudet er blitt mindre etter pandemien. Eldre arbeidstakere har valgt å pensjonere seg mens andre har valgt å bli hjemme. Å følge lønn- og prisstigningstallene blir dermed viktig siden vi kan være i en brytningstid. Ikke minst blir det viktig å følge med på hvordan sentralbankene vurderer bildet.

Ujevnt vekstbilde

Veksten i de toneangivende økonomiene har vært fragmentert de siste kvartalene. Det er ingen tvil om at den har passert toppen og har kommet ned for stort sett alle regioner. Spørsmålet er om den blir bra nok slik at selskapeneses inntjening blir tilfredsstillende. Ser vi på tillitsindikatorene, som er tilbakemeldinger fra bedriftsledere, er bildet positivt. Særlig gjelder dette USA. For service peker de stort sett opp mens for industri er de noe ned, riktignok fra høye verdier.

Det store usikkerhetsmomentet er Kina. Tilnærmet nulltoleranse for nye smitteutbrudd med blant annet stengte havner kan bidra ytterligere til problemene man har sett i distribusjonskanalene. Videre er det lite som tyder på at det vil komme noe særlig stimulanse fra myndighetene. I tillegg er det knyttet usikkerhet til hvordan de vil tilnærme seg problemene i eiendomssektoren. Utfordringene i Kina er årsaken til at vi tok fremvoksende markeder ned til undervekt forrige måned.

Lav sannsynlighet for stagflasjon

Stagflasjonsscenarioet har blitt dratt fram i forlengelsen av tiltagende inflasjon og den noe lavere økonomiske veksten. Flere peker på likheter med 70-tallet som var sist gang man opplevde en situasjon med sammenfallende kraftig prisstigning, fall i BNP-vekst og stigende arbeidsløshet. Dette er et klima som er negativt for aksjemarkedet og 70-tallet var også en svak periode. Man kan klart argumentere for at det er noen likheter; langsiktige inflasjonsforventninger har økt, penge- og finanspolitikken er klart ekspansiv og det er en risiko for at man fortsatt vil oppleve underskudd på ulike typer komponenter og prisdrivende flaskehalser på produksjonssiden. Imidlertid er det også vesentlige forskjeller.

• Lav rente og lav arbeidsledighet over tid hadde skapt et press i økonomien på slutten av 60-tallet. Denne arven var et dårlig utgangspunkt for økonomien på 70-tallet. Samme situasjonen hadde vi ikke i perioden før pandemien.
• Global handel er på et helt annet nivå nå sammenlignet med 70-tallet. Dagens globale handelsomfang bidrar til å holde prisene nede.
• Verden er i dag ikke like sårbar for energipris-sjokk, lik de som forekom ved flere anledninger på 70-tallet.

Vi tar derfor ikke sats på at 70-tallet gjentar seg.

Rapporteringssesongen

Rapporteringssesongen for tredje kvartal er godt i gang. I overkant av halvparten av selskapene har levert tall. Selv om det er framtidig inntjening som legger grunnlaget for aksjekursene, er det viktig å følge med på de reelle inntjeningstallene da de kan gi en indikasjon på hva man forvente framover. Tredjekvartalstallene så langt ser gode ut. Spesielt er det resultatene på bunnlinjen som overrasker positivt. Selskapene har altså klart å bedre marginene. Selskapstallene har bidratt til å heve aksjekursene i oktober.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.