Markedssyn januar: Solid start på 2025

Vår tilnærming til dette er at vi beholder tett på nøytralvekt aksjer i mandatene. I aksjeporteføljen har vi økt vektingen av norske aksjer og energisektoren samt aksjer innen investeringskommunikasjon. I renteporteføljen har vi redusert andelen kontanter og kjøpt norske obligasjoner.

Verdi i tradisjonelle obligasjoner

I løpet av høsten i fjor og inn i det nye året har både norske og internasjonale renter steget. Amerikansk tiårsrente steg med over ett prosentpoeng til nesten 4,8 prosent. Norske renter har også økt. For eksempel har norsk treårs interbankrente steget i fra om lag 3,5 til 4,2 prosent i samme periode. Denne rentestigningen har vi benyttet til å kjøpe norske obligasjoner. Vi mener verdien er god på de nye rentenivåene. Selv om Norges Bank stadig har utsatt rentekuttene er den tydelig på at det kommer ett kutt i mars i år. Samtidig ser vi også at norsk prisstigning faller. Den er nå på 2,7 prosent og har falt raskere enn Norges Bank har antydet. Utfordringen for Norges Bank er så klart svak kronekurs, men ser vi litt stort på det har kronekursen vært nokså stabil siden sommeren 2023 og kan derfor ha stabilisert seg på ett nytt nivå. Svak kronekurs gir neppe gir ytterligere prisimpulser. I så fall må den svekke seg videre.

Nøytralvekt i aksjer

Vi velger å beholde aksjeandelen nær nøytralvekt i porteføljen. De overordnede rammebetingelsene for å være investert i aksjer er på plass. Med det tenker vi på tilfredsstillende økonomisk vekst og at sentralbankene har noenlunde kontroll på prisstigningen slik at vi trolig kan få noen flere rentekutt fra de toneangivende sentralbankene. De viktigste tallene vi får i disse dager for å vurdere aksjemarkedet, er resultatene i fra aksjeselskapene for fjerde kvartal i 2024. Selv om mindre enn halvparten av selskapene har publisert tall er inntrykket tilfredsstillende. I USA der rapporteringssesongen har kommet lengst ser vi at analytikerne har justert opp inntjeningsestimatene etter hvert som selskapene publiserer sine tall. Årsaken til at vi likevel ender på nøytralvekt er at aksjemarkedet har steget mer eller mindre sammenhengene i to år. Verdivurderingen i alle fall i deler av aksjemarkedet er dyr. Det fikk vi illustrert forrige uke da det ble sådd tvil om hvor robust inntjeningen til Nvidia vil være som følge av utfordringer i fra kinesiske selskap. Kursreaksjonen lot ikke vente på seg. I tillegg kan politikk og uttalelser i fra nye presidenten drive markedet i nær sagt alle retninger. I skrivende stund varsler også president Trump tariffer mot Mexico, Canada og Kina. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner av dette, men positivt er det ikke.

Endring i aksjeporteføljen

Innad i aksjeporteføljen har vi gjort noen endringer. Vi vekter opp norske aksjer til nøytralvekt. Det er god inntjening i norske aksjeselskap. Inntjeningen har kommet opp til et nytt nivå etter pandemien. Det er imidlertid for tidlig å slå fast om det nye nivået er varig, men det er også det norske aksjemarkedet forsiktig med å prise inn. Det norske aksjemarkedet var ett av få markeder som fikk multippel kontraksjon (lavere pris/inntjeningsforhold) i 2024

Vi vekter også opp energisektoren. Det er delvis som en følge av at vi vekter opp norske aksjer, men skyldes også at vi har kjøpt energiaksjer på egenhånd. Noe av de siste president Biden gjorde var å øke sanksjonene mot russisk olje. Samtidig vet vi at president Trump ønsker å øke amerikansk oljeproduksjon (drill, baby, drill). Det er imidlertid ikke noe han kan vedta. Det er opp til amerikanske oljeselskap å avgjøre. Til nå har de vært mer opptatt av lønnsomhet og kapitaldisiplin enn snare enn å øke produksjonen. Vi skal også huske på at oljeprisen har vært nokså stabil på i underkant av 80 USD pr fat de siste to årene. Det er en pris som gir god inntjening i selskapene. Ser vi på utbytteavkastning i sektoren er den oppunder fire prosent.

En annen endring vi gjør er å vekte opp sektoren kommunikasjonstjenester (Communication Services). Denne sektoren utgjør i overkant av åtte prosent av verdensindeksen. Sektoren er todelt. Over halvparten består av Meta Platforms (Facebook) og Alphabet. Resten består hovedsakelig av telekommunikasjonsselskap som har en mer defensiv karakter. Når det gjelder Meta Platforms og Alphabet, så er det to selskap som har hatt enorm både inntjenings- og avkastningsutvikling de siste årene. Reklameinntekter er den klart viktigste inntjeningskilden til selskapene og så lenge forbruket særlig i USA viser gunstig utvikling, er det grunn til å tro at inntjeningen holder seg oppe. Videre er dette to selskaper som satser mye på kunstig intelligens for å gjøre digital markedsføring enda mer treffsikker.

Taktisk aktiva-allokering januar 2025

• Det positive er tilfredsstillende økonomisk vekst og inntjening. Med andre ord samme bilde som i store deler av 2024. Investorene er fortsatt optimistiske, imidlertid tar verdivurderingen (USA) neppe høyde for skuffelser. Vi opprettholder nøytral andel aksjer.
• Vi har vektet opp norske aksjer til nøytral. Norske aksjer har solid inntjening og ett av de markedene som ikke har hatt multippelekspansjon. Inntjeningen har over tid hatt medvind fra svak kronekurs. Solid utbytte-yield.
• Vi er fortsatt overvektet kreditt. Amerikanske kredittpremier er lave så vi er undervektet global kreditt og overvektet nordisk. Nordiske kredittpremier har også kommet en del inn, men er fortsatt attraktive i forhold til forventet mislighold.
• Ved inngangen til 2025 holdt vi en betydelig andel kontanter i renteporteføljene. I januar benyttet vi mye av denne til å øke renterisikoen. De lengre rentene har steget både i Norge og internasjonalt samtidig som prisstigningstallene stabiliserer seg. Denne gangen valgte vi å øke posisjonen i norske obligasjoner. Fortsatt mye usikkerhet rundt amerikanske renter ref. Trumps politikk, samt at potensialet i europeiske renter er lavere.

Allokering til aksjesektorer januar 2025

• Vi anser oljemarkedet å være rimelig balansert. Vi kan se for oss tøffere sanksjoner mot både russisk og iransk olje, men samtidig har også OPEC ledig kapasitet. Dagens oljepris på rundt 75-80 USD pr fat er imidlertid «god nok» for sektoren og vært stabil lenge. Lave gasslagre i Europa.
• Oppvekting i kommunikasjonstjenester og overvekten i teknologi må ses i sammenheng med økt digitalisering og satsing på KI. Det er høy verdivurdering innen sektorene, men god vekst og lønnsomhet. Foreløpig har bruk av KI hatt størst inntjeningseffekt innenfor annonsemarkedet.
• Overvekt finans: God inntjening, lite kapitalbehov og lave tap. Klarer å øke premiene innen forsikring. Rapporteringssesongen har startet veldig bra.
• Overvekt Helse: Strukturell medvind. Folk blir eldre. Mye mer stabil inntjening enn andre sektorer. «Venn i nøden»-effekt.
• Overvekt Kraftforsyning. Knapp faktor. Verden trenger mer kraft. Forventes å vokse mer enn BNP, jfr oppbygging av datasentre. Også en defensiv sektor som er mindre konjunkturfølsom. Drar nytte av at rentetoppen er bak oss.