Published:
Prisstigningen overasket negativt
Energiprisene har falt mye fra toppen rundt sommeren i fjor; oljeprisen er ned fra 105 til 85 U.S. dollar per fat, og gassprisen i Europa har falt fra 300 til 45 EUR/Mwh. Gassen koster fortsatt det dobbelte av hva den gjorde før krigen, men optimismen har økt blant forbrukere og næringsliv i Eurosonen.
Prisstigningen utenom mat og energi har derimot vist seg å være mer gjenstridig. Månedsveksten i desember og januar var langt sterkere enn hva man håpet på. Den såkalte kjerneinflasjonen ser ikke ut til å falle raskt ned til normalen og sentralbankene er ikke ferdig med rentehevingene.
Rentemarkedet priser nå en topp i den amerikanske styringsrenten på 5,5 prosent i september, og Norges Bank ventes å heve renten til 3,5 prosent innen utgangen av året. Så langt ser ikke dette ut til å ha skremt folket; konsum og boligpriser (i hvert fall i Norge) holder koken.
Men det tar tid før rentehevinger merkes, og i mellomtiden er koronasparingen brukt opp. Spareraten er nå lavere enn før pandemien nivå, og det spørs om ikke forbruket også må justeres ned.
Rentene har steget opp mot siste topp fra oktober i fjor og aksjemarkedet har startet året friskt. Samtidig er det fortsatt slik at makroindikatorer predikerer rundt 60 prosent sannsynlighet for en resesjon i USA i år.
Give me a one-handed economist! All my economists say, ‘’on one hand….on the other.’’ Sitat: President Harry Truman
Det er en kjent floskel å si at det er ekstra vanskelig å spå utfallet nå, men slik føles det. I våre diskusjoner på teamet og med andre investorer er det fort gjort å dra ‘’the two handed economist joke’’ ettersom signalene spriker i så ulike retninger. Det viktigste man kan dra utfra det er at nå er kanskje ikke tiden for å være vågal, med mindre risikopremiene skulle stige. Samtidig er det farlig å bli for negativ, s man bør være investert. Det ligger an til å bli en interessant høst.
Selskapsresultatene skuffet i 4. kvartal
De fleste selskapene som inngår i MSCIs verdensindeks har nå rapportert resultater for 4. kvartal 2022.
- 1383 av 1508 selskaper har rapportert salg og resultater (92 prosent av universet)
- Salget økte 7 prosent målt fra 4. kvartal 2021. Det var helt i tråd med forventningene.
- Resultatet falt 2 prosent, og skuffet i forhold til en forventet vekst på 5 prosent. Råvare- og sykliske konsumaksjer skuffet mest.
Salg- og resultat forventningene for 2023 og 2024 som helhet har blitt nedrevidert underveis i resultatsesongen. Konsensus estimatene indikerer en svak utvikling i salget i år, og en moderat vekst til neste år på rundt 4 prosent.
Resultat per aksje ventes å vokse 4 prosent i år og 10 prosent til neste år, basert på en økning i profittmarginen. Det synes vi virker noe optimistisk, ettersom profitt marginen allerede er på høye nivåer. Marginen har økt 20 prosent fra nivået før pandemien.
Selskapene er nå under sterkere kostnadspress, både fra lønnskrav og renteoppgang. Det er derfor ikke urimelig å forvente et fall i marginen. Det vil i så fall gi en lavere resultatvekst enn konsensus forventer.
Markedssyn
Prisnivået over forventet resultat ett år frem i tid for MSCI World er nå 16,6x. Multippelen er i 80nde persentilet, dvs. den har i 80 prosent av tiden i perioden 2005-2023 vært lavere enn dette. Markedet er ikke veldig dyrt, men kan ikke sies å være billig.
Dersom marginene skal noe ned, ser det dyrere ut. Vi har derfor moderate avkastnings-forventninger til aksjer generelt (MSCI World) ut året, og synes avkastningspotensialet vurdert opp mot risikoen ser hakket bedre ut i kredittobligasjoner. Vi beholder derfor fortsatt en moderat undervekt i aksjer til fordel for kreditt, hvor løpende effektiv rente nå er rundt 8 til 9 prosent.
Det betyr ikke at alle markeder ser dyre ut. Det er først om fremst dyre amerikanske aksjer i kombinasjon med en sterk U.S. dollar og en svak norsk krone som gjør oss litt lunkne. Potensialet i europeiske aksjer og i fremvoksende markeder ser bedre ut, og vi er overvekt i disse regionene.
Vi benyttet renteoppgangen til å kjøpe mer globale obligasjoner, finansiert fra kontanter og salg i norske obligasjoner. Vi har med det økt rentefølsomheten i porteføljene, og ligger lang renterisiko relativt til referanseindeksen for første gang på lang tid. Vi tror markedet er nært å prise en topp i rentene, og at det igjen er attraktivt å eie lange obligasjoner i en portefølje sammen med aksjer. Både fordi den løpende renten nå er opp mot 5 prosent, men og fordi renten har rom for å falle og gi kursgevinster dersom makrobildet skulle forverres.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: