Skip to main content

Markedssyn oktober: Vi står ikke igjen på perrongen

Vi har vektet aksjer opp til nøytralvekt i porteføljene. Det er hovedsakelig finansiert via pengemarkedet. Innad i aksjeporteføljene har vi kjøpt norske aksjer samt aksjer i material- og teknologisektoren. Helseaksjer har vi valgt å redusere eksponeringen i.

Blogg

Kjartan Farestveit

Kjartan er porteføljeforvalter på vårt taktiske allokeringsteam (TAA).

Kjartan begynte i DNB Asset Management i 1997, da som porteføljeforvalter for norske renter. Tidligere i sin karriere har Kjartan jobbet for Akershus Fylkeskommunes pensjonsfond hvor han hadde ansvaret for deres renteportefølje. Han har også jobbet som inspektør ved Finanstilsynet (FSA).

Kjartan har en MBA fra Handelshøyskolen BI, og en mastergrad i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Published:

Det økonomiske bakteppet

Kysten er aldri klar i verdipapirmarkedene. Vi legger vekt på det vi tror en den mest sannsynlige utviklingen. Når vi vekter opp aksjer i porteføljene, understreker vi følgende:

  • Kina har klart mer eller mindre å stanse smittespredningen. Samtidig har landet økt stimulansene til økonomien og de utgjør nå om lag ti prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette gir ringvirkninger i verdensøkonomien.
  • Vi ser gunstige tendensene i industridelen av økonomien. Tillitsindaktorene er kommet opp på nivået som var før koronaviruset traff oss. Vi har også sett at utsatt etterspørsel etter varer har blitt realisert den siste tiden. Bedriftsledere rapporterer at lagrene har falt og de forventer å øke investeringene framover.
  • Myndighetene i toneangivende land har vært raskt på banen med tiltak. Dette gjelder både i penge- og finanspolitikken. Budsjettunderskuddene er de største siden 2. verdenskrig. Stønadsordninger og arbeidsmarkedstiltak har holdt konsumentenes inntekter oppe og bremset økning arbeidsledigheten. Særlig i Europa. I pengepolitikken var den amerikanske sentralbanken sist ute. Banken vil i rentesettingen vektlegge at inflasjonen i lengre tid har vært lavere enn målet på to prosent. Det betyr at første renteøkning er enda lenger unna. Trolig tidligst i 2024. Lavere renter kan forsvare høyere aksjepriser.
  • Konsumentene har også sunnere balanser enn ved inngangen til finanskrisen. Samtidig har heller ikke utviklingen i verdipapirmarkedene rasert formuen. Forbruket har derfor tatt seg raskere opp enn det man så for seg for noen måneder tilbake. Det ser vi blant annet i utviklingen i detaljhandelen i USA, jfr figuren under.

Kilder: Factset, DNB Asset Management

  • I tillegg til å holde rentene lave kjøper sentralbankene betydelig med obligasjoner og er mye mer aktive enn under finanskrisen. Dette presser kredittpremiene og långiverne får mindre betalt. Det er også gunstig for aksjemarkedet.

Skal vi trekke fram negative faktorer, er det at sosial distansering har ført til et betydelig tap av jobber i servicesektoren. Arbeidsledigheten er fortsatt høy i USA. Det kan føre til lavere tillitt blant konsumentene øker sparing og reduserer konsumet.

Spørsmålet man bør stille seg er hvilke krefter som vinner til slutt. Vi har vært skeptiske til aksjemarkedet og anbefalt undervekt. Når vi nå går til nøytralvekt, tror vi at medvinden som støtter økonomiene vil være sterkere enn motvinden. Vi har sett den siste tiden at smittetallene har tatt seg betydelig opp verden over. Imidlertid ser vi ikke samme tendens innen dødelighet og sykehusinnleggelser. Videre har økt testkapasitet og bedre smittesporing gjort det lettere å innføre mer målrettede og avgrensede tiltak. Hovedvekt på slike tiltak vil trolig hindre lengre negative økonomiske konsekvenser.

Mer syklisk preg på aksjeporteføljen

Vi gjør også endringer i aksjeporteføljen. Vi har tatt ned eksponeringen i helsesektoren til undervekt og kjøpt norske aksjer samt aksjer i material- og teknologisektoren. Med dette vrir vi aksjeporteføljen noe mer syklisk. Den siste tiden har vi sett at råvareprisene har tatt seg opp. Særlig kobber. Det kan ha sammenheng med oppsvinget i Kina å gjøre. Lykkes myndighetene med å reflatere økonomiene (bringe veksten tilbake ved hjelp av aktiv politikk), vil det gagne materialsektoren og Oslo Børs. Ser vi mer på Oslo Børs er den ned om lag ni prosent i år. Neste år er det ventet en betydelig inntjeningsvekst. Det skyldes så klart fallet i år. Imidlertid er det en tydelig sammenheng mellom inntjeningsvekst og utviklingen på Oslo Børs. Videre er den norske kronen særdeles svak. Dett er gunstig for norsk eksport. Teknologisektoren har lenge hatt nytt av økt digitalisering i samfunnet. Denne trenden er forsterket som følge av økt sosial distansering.

Mindre high grade obligasjoner

Når vi gikk til undervekt aksjer i slutten av februar, kjøpte vi samtidig internasjonale high grade obligasjoner. Det vil si obligasjoner med god kredittrating (minimum AA-basert på offisiell rating eller forvalters vurdering). Samtidig har disse obligasjonene lang durasjon. Det vil si at de er følsomme for endringer i renten. Når det er urolig i aksjemarkedet, har slike obligasjoner gode egenskaper. Da faller ofte renten på obligasjonene og man får en kursgevinst. Innen vårt utvalg av renteplasseringer har også high grade obligasjoner gitt klart best avkastning i år. Det skyldes det betydelige rentefallet. For eksempel har lange amerikanske 10 årsrenter falt med om lag 1,25 prosentpoeng i år. Potensialet for high grade obligasjoner er imidlertid betydelig mindre framover og de positive egenskapene er ikke like fremtredende. Vi vil derfor vri renteporteføljen mot obligasjoner som har høyere kredittrisiko, men der forventet avkastning også er bedre.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.

Last updated: