Med FNs bærekraftsmål som ledestjerner for investeringer

Vi i DNB Asset Management tror det. I noen av våre aksjefond arbeider vi med FNs bærekraftsmål som rammeverk når vi håndplukker aksjer. Av FNs 17 bærekraftsmål, vurderer vi 11 av dem som direkte investerbare.

Kan man investere i «å utrydde sult»?

Det første målet vi har identifisert som investerbart er FNs bærekraftsmål nummer 2: «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.»

FN har beregnet at omtrent 1,5 milliarder mennesker rammes av sult og kronisk underernæring. Det positive er at verden inneholder mer enn nok mat til at alle skal kunne spise seg mette. Statistikken tilsier at omtrent 1/3 av all maten som produseres kastes. Løsningene på temaet er sammensatte, men inneholder begreper som fordeling og foredling av ressurser. Det er viktig å besvare spørsmål om hva, hvordan, hvorfor og hvor når det kommer til matproduksjon og sikring av holdbar bruk og distribusjon av mat.

Problemstillingen vi nå står ovenfor dreier seg om hvordan en kan jobbe mot målet om å «utrydde sult» gjennom å velge de riktige aksjene. Hvordan tenker vi? Vi DNB ESG LAB definerer ett sett med prinsipper, regler og variabler innenfor bærekraftsmålene, som skal være veiledende i disse valgene av aksjer. Vi kaller dem bærekraftige investeringsstrategier og består av tre faser.

A. Definisjon av investeringsområdet

Vi starter med å definere viktige ord, begreper og sammenhenger. Et sentralt investeringsområde for vårt arbeid med mål nummer 2 er «landbruk». Det er nettopp her store deler av maten vi konsumerer dyrkes og produseres. Industrialiseringen av landbruket de siste 150 årene har medført en enorm effektivitetsvekst i form av økte avlinger og reduksjon i manuelt arbeid. Maskiner, kunstgjødsel, kjemisk skadedyrbekjempning, genetisk utvikling, medisinering, vanning, stordriftsskala, oppbevaringsteknologi og rask transport av den produserte maten til forbrukere er alle elementer i det industrielle landbruket. En slik effektiv og skalert matproduksjon bidrar til at vi kan komme nærmere bærekraftsmål nr. 2; nemlig å «utrydde sult».

B. Målkonflikter

På den andre siden så møter vi utfordringer som sterk befolkningsvekst og det faktum at middelklassen, som spiser flere proteiner, vokser over hele verden. Er det ikke da naturlig å tenke at det må produseres enda mer effektivt for å forhindre at folk blir sultne?

For å besvare dette spørsmålet må målet vurderes mot andre bærekraftsmål og hvordan produkter og tjenester kan bidra både positivt og negativt. I utgangspunktet kan vi for eksempel tenke at kjøtt, fisk og kylling er likeverdige proteinkilder som alle bekjemper sult. Ser man bare på bærekraftsmål nr. 2 så er jo dette riktig tankegang, men siden vi jobber utfra bærekraftsmålene som et samlet rammeverk så må man se ting fra et annet perspektiv. Selv om noen matvarer har positiv innvirkning på flere av bærekraftsmålene, kan de ha negativ innvirkning på andre. For eksempel er både vannforbruket (nr. 6) og karbonavtrykket (nr. 13) til de tre proteinkildene svært forskjellige, da de har ulik helse- og ernæringseffekt. Og hva med dyrevelferd? Eller kjemikalier (nitrogen) som øker avlingen, men som kan ødelegge jorden, grunnvannet og elvene? Nedhuggingen av Amazons biologiske mangfoldet (nr. 15) opp mot produksjonen av billig og mettende storfekjøtt?

Gradvis ser vi at effektiv matproduksjon også inneholder begreper som næringsinnhold, økologi, teknologiske løsninger for å redusere innsatsfaktorer og økt produktivitet, løsninger for matsvinn og resirkulering.

Slike målkonflikter møter vi i på våre analyser. De oppstår når et en investeringsmulighet gir høy måloppnåelse på et bærekraftsmål (f.eks. utrydde sult), men samtidig gir lav måloppnåelse i andre bærekraftsmål (f.eks. klima og vann). Siden vi stadig lærer mer og mer om sammenhengen mellom – mennesket, samfunn, klima og natur blir noen ganger som om at vi skyter på en bevegelig blink.

C. Relevante investeringskategorier for «sult»

Så la oss vende tilbake til vår analyse om å «utrydde sult». Vår analyse av selskaper som opererer i samsvar med bærekraftsmålet om å utrydde sult må ta hensyn til mer enn matproduksjon som er effektiv på kort sikt. Kanskje enda viktigere over tid er hva som produseres (nr. 3 god helse, nr. 13 stoppe klimaendringene), hvordan det blir produsert (nr. 6 rent vann, nr. 14 liv under vann, nr. 15 liv på land), hvor maten blir produsert (nr. 11 bærekraftige byer og samfunn) og hvorfor det blir produsert (nr. 12 ansvarlig forbruk og produksjon).

I en dynamisk verden under konstant endring finnes det en rekke selskaper som griper overgangen fra industrielt til bærekraftig jordbruk, fra høy- til lavutslippsjordbruk, fra dyre- til plantebasert mat og fra bred behandling til presisjonslandbruk.

Vi i DNB ESG LAB kaller dette «Landbruk 2.0 og Future Food». Og det er nettopp her hvor vi sammen med andre miljøer arbeider for å finne ulike selskaper å investere i med FNs bærekraftsmål som en ramme. I ESG Lab jobber vi med å samle inn eksisterende data og i tillegg til å definere egen data om bedrifters bærekraftsaktiviteter- og investeringer (såkalte KPI-er) i en database som vi kaller “DNB Integrated Sustainable Development Goal Tool (ISDGT). Dette gjør at vi kan få en samlet vurdering av hvert enkelt selskaps bidrag til og samsvar med bærekraftsmålene.

Setter vi bærekraftsmål nummer 2 i spissen så ligger fokuset hovedsakelig på tre områder; jordbruk, dyrehelse og utstyr.

1. Jordbruk – Børsnoterte selskaper som produserer og selger mat for konsum

Det finnes en rekke store børsnoterte selskaper som produser mat innenfor det som vi har beskrevet som industrielt jordbruk. Men underskogen av alternativer vokser raskt. Plantebasert mat tar markedsandeler fra kjøtt på grunn av flere ting som blant annet smak, ernæring og mindre klimautslipp. Beyond Meat (USA) er et godt eksempel på dette. De produserer «vegetarburgere- og pølser». Andre eksempler er Oatly (USA), som lager «melk» basert på veganske råvarer som havre eller mandler, Whole Earth Brand (USA) som produserer naturlige tilsetningsstoffer og Vital Farms (USA), som driver med økologisk produksjon av egg og smør. Vi ser altså et skifte i måten mat produseres på. Drivhusets kontrollerte omgivelser optimaliseres med vann, næring, energi og plass. App Harvest (USA) og Kalera (NO) er to selskaper som også driver innenfor vertical farming.

2. Dyrehelse – Børsnoterte selskaper som utvikler og selger medisiner og vaksiner som forhindrer eller behandler sykdom.

Dyre- og fiskevaksine selskapet Benchmark (ENG) som har en stor FoU-avdeling på fisk i Norge. Flere oppdrettsselskaper, som for eksempel SalMar har inngått avtale med dette selskapet for å sikre god fiskehelse. Novartis (Sveits) er et annet selskap innenfor denne gruppen hvor flere av datterselskapene driver med FoU på dyrehelse.

3. Utstyr – Børsnoterte selskaper som utvikler, produserer og selger utstyr som øker produktiviteten, reduserer bruken av innsatsfaktorer, reduserer svinn i transporten og lager effektive distribusjonsløsninger.

Innenfor dette området finner vi blant andre selskapet John Deere (USA) som er verdens største produsent av jordbruksmaskiner. De siste årene har selskapet utviklet teknologi som optimaliserer bruken av innsatsfaktorer ned til hver enkelt plante eller hvert enkelt dyr – akkurat når det trengs. Denne typen presisjonslandbruk bidrar til å øke lønnsomheten på driften, samtidig som det er med på å redusere klimautslipp.

Hva gjør vi?

Vi i DNB ESG LAB kaller selskaper som er «best in class» på bærekraftsmålene i sin industri for «2030 Stars». Noen av selskapene vi nå har snakket om er slike selskaper.

Likevel så finnes det en rekke gråsoner. Hva med kjøtt som lages i laboratorium og genmodifisert mat (GMO)? Er det bare negativt med antibiotika? Og hva med landbasert oppdrett versus tradisjonell oppdrettsfisk? Gråsoner vil alltid finnes der det etisk uenighet, ufullstendig informasjon, eller der man setter en målsetting høyere enn andre. En av disse gråsonene omhandler fisk, og særlig oppdrettsfisk. Målkonfliktene som vi har beskrevet tidligere finnes også her; dyrevelferd, klimautslipp, sult, og biologisk mangfold.

Slike målkonflikter finner vi i flere norske børsnoterte selskaper som driver med oppdrett, som Mowi, Salmar, Bakkafrost, Grieg og Aker BioMarine. I slike konflikter må man ha ett trumfkort. Vårt trumfkort i ESG LAB er å bidra til å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteiner (versus ikke-oppdrett), og redusere klimaavtrykket (versus kjøtt).

Vi i DNB ESG LAB sier hverken at det er lett eller i det hele tatt mulig å utrydde sult innen år 2030. Vi sier bare at vi må prøve. Blir du med på reisen?

FNs Bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Vil du vite mer? Se www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.