Når politikk møter pasientbehov: Slik påvirkes helsemarkedet

Helseselskapene prises nå til historisk lave nivåer. Enkelte har falt mer enn 50 prosent i verdi, uten at de fundamentale forholdene er svekket tilsvarende. Flere selskaper i sektoren handles på historisk lave verdsettingsmultipler, samtidig som de langsiktige vekstutsiktene er intakte. For langsiktige investorer kan dette være et attraktivt tidspunkt å vurdere økt eksponering. Se mer informasjon om aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi.

Demografi som drivkraft: Mer etterspørsel, større behov

En av de mest forutsigbare driverne i helsesektoren er demografien. En aldrende befolkning er en utvikling som pågår nå, og som i økende grad setter premissene for sektoren. For eksempel er andelen nordmenn i pensjonsalder ventet å øke fra 15 prosent i år 2000 til 24prosent innen 20501, og vi ser en tilsvarende trend globalt. I store deler av verden vokser andelen eldre raskere enn helsesystemene rekker å omstille seg. Dette gir ikke bare høyere etterspørsel etter behandling, men endrer også behovene knyttet til oppfølging av pasienter, infrastruktur og tilgjengelig behandlingskapasitet.

For investorer representerer dette en vedvarende vekstdriver. Når behovene i befolkningen vokser, gir det økte muligheter for selskaper som opererer i sektoren – og for dem som investerer i dem. Samtidig vet vi at helse er et område der pasientbehov ofte møter politiske prioriteringer. Helsesystemene må balansere kvalitet, kapasitet og kostnader – og det betyr at endringer i reguleringer og offentlige budsjetter også påvirker markedet – og pasientene direkte. Her tror vil selskaper som kan bidra med å effektivisere prosesser, ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi, kan være interessante investeringer.

Politisk risiko: Et valg kan endre spillereglene

Selv i helsesektoren, som er preget av høy etterspørsel og langsiktig vekst, er ikke inntjeningsutviklingen alltid stabil. I USA, som er det viktigste markedet for mange globale helseselskaper, er temaer som legemiddelpriser og offentlig finansiering tilbakevendende elementer i presidentvalgkampene. Dette har vi sett før – i 1999 da Clinton foreslo The Clinton Prescription Drug Plan, i 2011 da Obama innførte The Affordable Care Act, og i 2016 da Hillary Clinton påvirket hele sektoren med én tweet om legemiddelpriser.

I valgår øker usikkerheten, og nye politiske ledere kan endre rammevilkårene dramatisk – nærmest over natten. Etter at Donald Trump ble gjeninnsatt som president i begynnelsen av året, har han utnevnt Robert F. Kennedy jr. som helseminister (Secretary of HHS), og satt inn flere kontroversielle navn i nøkkelorganer som FDA, NIH og CMS. Samtidig er det varslet betydelige kutt i HHS-budsjettet – rundt 20 000 ansatte blir sagt opp, og forskningsfinansieringen reduseres. Slike tiltak kan få konsekvenser for selskaper som leverer teknologi, tjenester eller utstyr til forskningsinstitusjoner og helsemyndigheter. Disse vil kunne merke effekten raskere enn for eksempel legemiddelselskaper med bred internasjonal eksponering.

Forrige måned presenterte Trump også en presidentordre om ny legemiddelprising (MFN-modellen). Målet er at staten – gjennom Medicare og Medicaid – skal betale legemiddelpriser på nivå med de laveste i sammenlignbare OECD-land. Forslaget innebærer å kutte ut mellomledd og åpne for direkte innkjøp fra produsentene. Foreløpig er detaljene få, og gjennomføringen fremstår usikker. Det som er sikkert er at han ønsker at helseselskapene skal produsere og utvikle medisiner i USA, at de skal investere mer i USA. Derfor har samtlige store selskaper, for å imøtekomme presidenten, gått ut og sagt at de planlegger investeringer i USA.

Hvordan vi håndterer disse kreftene i forvaltningen

Vår vurdering er at helseselskaper trolig vil kunne tilpasse seg både toll og prisregulering over tid. Det mest konkrete inngrepet nå er de dype kuttene i HHS, som kan svekke offentlig forskningskapasitet og bremse enkelte innovasjonsløp.

Vårt overordnede mål er å levere meravkastning til våre kunder. Vi investerer i selskaper vi mener har tydelig medisinsk relevans, sterke konkurransefortrinn og evne til å skape verdi – også i perioder med regulatorisk eller politisk usikkerhet.

Forvaltning handler for oss om å identifisere selskaper med evne til å skape verdier over tid, samtidig som vi forstår hva som kan forstyrre inntjeningen underveis. Vi legger stor vekt på selskapsanalyse – alltid vurdert i lys av regulatoriske og politiske rammevilkår. Når et presidentvalg eller et budsjettforslag kan forskyve forutsetningene for store deler av markedet, som vi har sett i år, er det avgjørende å forstå hvilke selskaper som faktisk har eksponering mot disse endringene.

Vi tar høyde for at politiske signaler, regulatoriske utspill og enkelthendelser kan drive kursbevegelser på kort sikt. Dette er risiko vi forholder oss rasjonelt til. Når enkeltaksjer faller kraftig etter nyheter som ikke endrer det langsiktige synet vårt på selskapet, benytter vi ofte anledningen til å kjøpe – mens vi reduserer når verdsettelsen løper foran fundamentale forhold. Slik sørger vi for at politisk risiko ikke bare er noe vi overvåker, men noe vi aktivt bruker i verdiskapingen for kundene våre.