Traff innertier med strategien under korona

- Vi startet året med å være forsiktige, men så snudde det, sier Ole Jakob Wold, porteføljeforvalter i DNB.

Hittil i år har fondet han forvalter, DNB Global Lavkarbon, hatt en avkastning på 16,5 prosent. I samme periode har fondets referanseindeks steget 6,4 prosent. Fondet har 11 prosentpoeng forsprang på MSCI World per 28.10.

- Det har nesten gått oppsiktsvekkende bra. Vi har en målsetting om tracking error på omtrent 3,5 prosent, så vi ligger i øvre delen av intervallet av hva som i det hele tatt skal være mulig for en portefølje med strenge rammer, sier Wold.

Tracking error er et tall som viser hvor mye fondets differanseavkastning (avkastningsforskjell) mellom fond og referanseindeks svinger.

Moden for rating

DNB Global Lavkarbon fylte nylig tre år, og har dermed nok historikk til å bli vurdert av analyseselskapet Morningstar. DNB Global Lavkarbon har fått fire stjerner, noe som betyr at fondet har slått to av tre fond i sin kategori siste tre år.

Wold ønsker at DNB Global Lavkarbon skal være et standardvalg for investorer som er opptatt av bærekraftige investeringer.

- Dette er et bredt kjernefond som skal passe til alle. Målsettingen er at fondet har halvparten av CO₂- eksponeringen til indeks og ingen fossile bransjer, sier Wold.

Kvantitative metoder

Wold bruker kvantitative metoder i utvelgelsen av verdipapirer. Disse metodene kalles ofte faktorforvaltning. Målet til Wold og medforvalter Erik Hannestad er å sette sammen en portefølje der de mener de får en attraktiv sammensetning av aksjer basert på «objektive kvantitative målinger».

- Jeg mener at DNB Global Lavkarbon ikke er et tradisjonelt faktorfond. Forskjellen er at vi bruker en modell som tilpasser seg strømningene i markedene. Det gjør ikke faktorfondene og derfor har mange av de tradisjonelle faktorfondene gjort det dårlig i år, forklarer Wold.

Teamet bruker over 60 forskjellige måltall for hvert av de over 45 000 selskapene i databasen når aksjer skal rangeres. Noen er de tradisjonelle, som verdi og vekst. Wold er opptatt av å snakke om at hvilke faktorer fondet er eksponert mot, varierer over tid.

- Markedet er opptatt av forskjellige ting. I 2000 så investorene på noe helt annet enn det som skjedde under finanskrisen. Modellen vår så at investorene begynte å bevege seg vekk fra høyt belånte selskaper allerede et par år før finanskrisen. Dermed fulgte våre porteføljer etter, sier Wold, og fortsetter:

- Skal vi skape stabile resultater, må vi endre sammensetningen av fondet for å dra nytte av nye stemninger i markedet, sier Wold.

Ofte bra når andre gjør det dårlig

Hvordan forventer du at DNB Global Lavkarbon skal oppføre seg fremover?

- Jeg har sett at modellen fungerer bra når mange tradisjonelle forvaltere gjør det dårlig. For eksempel gjorde jeg det veldig godt under både finanskrisen og nå i koronapandemien, svarer Wold før han legger til:

- Slike ting gjør at fondet fungerer spesielt godt i kombinasjon med tradisjonelt forvaltede fond i en portefølje, selv om jeg mener at det klarer fint å stå på egne bein som hoveddelen av aksjeposisjonen. Backtestingen viser veldig bra resultater over flere tiår, men vi får se hva som skjer fremover.

Uro i markedene bidrar til fornying av porteføljen.

- Vi har hatt litt større utskiftninger i porteføljen i år enn vanlig, det kommer av de sterke trendskiftene i markedene. Vi startet året med en forsiktig portefølje, men tok mer risiko utover sommeren og høsten. Nå er porteføljen relativt nøytral sånn risikomessig, kanskje litt «risk-on» posisjonert, forklarer Wold.

Ikke et defensivt fond

Wold er nøye med å påpeke at fondet ikke er et såkalt defensivt fond, selv om strategien hans har gjort det godt i vanskelige perioder.

- Det kommer endringer hele veien. I etterkant av finanskrisen så vi at det på et tidspunkt snudde, da gikk modellen inn så mye som rammene tillot i selskapene med høy gjeld, akkurat de selskapene vi unngikk på veien inn i finanskrisen. Det er hele poenget, strategien og porteføljen skal endre seg når sentimentet og preferansene til investorene endrer seg.

Under koronapandemien er det noe som får Wold til å stusse:

- Jeg ser ikke den samme entusiasmen for vekstselskaper i mine tall som det skrives om i mediene. Modellen verdsetter vekst i inntjening, men ikke mye. Det det generelle nivået på inntjeningen som har vært den viktigste driveren så langt i 2020.

Wold viser til at selskaper som har realisert og rapportert sterk inntjening de siste årene har gjort det godt i 2020.

- Disse er ikke nødvendigvis vekstselskaper. Vekstselskaper foretrekkes gjerne på grunn av sin forventede høye inntjening i de kommende år

TINA – There Is No Alternative

Pris i forhold til inntjeningen (P/E) har gått opp i år for fondet, i takt med at avkastningen har marsjert oppover. Wold peker på at TINA-effekten gjør at mange trenger avkastningen aksjer kan gi.

- P/E er en del av verdifaktoren. Modellen har plukket opp at verdiaksjer har falt utfor en klippe. Vi har en overvekt av selskaper som selskaper i porteføljen som kan vise til vekst i inntjeningen, har svært god lønnsomhet og god avkastning på egenkapitalen. Det er rett og slett de selskapene som har blitt verdsatt i år, men denne porteføljen skal altså tilpasse seg markedsforholdene, sier Wold.

TINA – effekten henspiller på at det er null i avkastningsforventninger i mange andre aktivaklasser, som i rentemarkedet.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.