Trump-medvind dytter rentene opp?

Sentralbanken balanserer en smal line der pengepolitikken må være akkurat passe restriktiv slik at arbeidsmarkedet kjøles ned uten å knekke økonomien. I så måte har «altfor» positive arbeidsmarkedstall bidratt til å drive lange renter ytterligere opp. En annen medvirkende forklaring er det forestående presidentvalget. Trump har fått ny styrke i de seneste valgmålingene.

Vurderingen vår av republikansk maktovertagelse er mer ekspansiv finanspolitikk. Alt annet likt tilsier dette høyere lange renter. Vi har derfor tilpasset renteporteføljen og dratt ned renterisikoen til nær nøytral. Allokering mellom aksjer og renter holdes uendret på nøytral vekt.

Presidentvalg

November vil gi oss svaret på hvem som går av med seieren i det amerikanske presidentvalget. Da det ble klart at president Biden, mer eller mindre frivillig, trakk sitt kandidatur, fikk Demokratene og Harris et betydelig oppsving i meningsmålingene. De siste månedene har dette derimot snudd. Det er vanskelig å peke på noen enkelt årsak som forklaring, men høsten har blant annet bydd på orkan-ødeleggelser, økte spenninger i Midtøsten samt attentatforsøk på Trump. I tillegg kan det se ut som Trump har klart å øke sin støtte blant latin- og afroamerikanske velgere. Majoriteten blant denne velgermassen har tradisjonelt stemt demokratisk. Skulle Trump lykkes med å øke oppslutningen blant disse velgerne, vil det øke sannsynligheten for valgseier betraktelig. Selv om Trump per i dag leder i mange av vippestatene, er ledelsen så knapp at den dekkes av normal feilmargin. Alt tyder på at dette blir jevnt!

Uavhengig av hvem som vinner valget, så er det jo politikken som skal gjennomføres som er det viktigste fra et markedsperspektiv. I hvilken grad kandidatene får gjennomført sin politikk styres i stor grad av om partiet har styrende makt i de to kamrene i Kongressen; Senatet og Representantenes hus. Kontroll i begge kamre er ofte referert til som «Full sweep». I og med at deler av Kongressen er på valg hvert andre år, så er det ikke unormalt at sittende president ikke har kontroll over begge kamre, en situasjon kalt «Gridlock». At de ulike grenene i regjeringen kan moderere hverandre har historisk vært en driver for samarbeid og kompromisser. I de senere år har derimot økt polarisering i amerikansk politikk, ført til fastlåste kamper der resultatet er at lite politikk blir gjennomført. Paradoksalt er en slik situasjon ofte positivt for markedene. Markedene liker forutsigbarhet. En delt Kongress reduserer sjansen for endringer, være seg positive eller negative.

Selv med stor usikkerhet rundt valgresultatet, viser målinger at det p.t. er mindre sannsynlig at Demokratene vil oppnå kontroll over begge kamre. At Senatet mest sannsynlig havner under republikansk kontroll betyr i praksis at seier til Harris betyr delt regjering. Vinner Trump, er det størst sannsynlighet for full republikansk kontroll.

Hva er det da som skiller de politiske plattformene til Trump og Harris? Og ikke minst, konsekvensene de ulike tiltakene vil ha på makroøkonomi og markeder?

Trumps hovedsaker

• Reduksjon av selskapsskatten. Foreslått endring fra 21 til 15 prosent.
• Innføre/øke tariffer på import. Bredt nedslagsfelt og spesielt rettet mot Kina, blant annet med en sats på 100 prosent for elektriske kjøretøy.
• Strengere immigrasjonslover og planer om omfattende deportasjon av illegale innvandrere. Siste estimater tilsier at det i dag er ca. 11 millioner ulovlige immigranter i USA, herav rundt 8 millioner som er del av arbeidsstyrken. Det er stor usikkerhet rundt hvor mange det er mulig å deportere, men til sammenligning klarte Trump å sende ut i underkant av 400 000 i sin forrige periode.
• Redusere energipriser i form av økt innenlands produksjon. Øke eksport av amerikansk naturgass (LNG), som ikke nødvendigvis er helt konsekvent med ønsket om lavere innenlandske energipriser. Trump ønsker også å reversere deler av klimatiltakene som ble innført under Biden. De fleste av disse tiltakene, som for eksempel oppførelsen av store solcelle-farmer med tilknyttet infrastruktur, er imidlertid lagt til republikanske stater. Trump kan åpenbart strupe støtte til nye prosjekter, men rulle tilbake eksisterende vil være vanskeligere.

Hovedtemaer for Harris og demokratene:

• Øke selskapskatten fra 21 prosent til rundt 28 prosent. Ønsker også økt skatt for høyinntektsgrupper og de mest formuende.
• Redusere helserelaterte kostnader for den jevne amerikaner, ikke bare for de tilknyttet helseforsikringer. Herunder redusere prisen på reseptbelagte medisiner og innføre et årlig egenandelstak.
• Legge til rette for økt husbygging. Ønsker også å innføre ulike skattefradrag for å gjøre det lettere for førstegangskjøpere.
• Innføre skattelettelser for små bedrifter.

Store forskjeller mellom kandidatene

Forskjellene mellom kandidatenes plattform er til dels store, både fra et økonomisk og ideologisk ståsted. Harris har en rekke tiltak som vil øke offentlige utgifter, som riktignok i stor grad skal finansieres med økte skatter. Under Trump vil utgiftene isolert sett være mer nøytral, da han planlegger å finansiere økte utgifter til forsvar med kutt i miljøtiltak. Begges finansielle plan vil sannsynligvis føre til ytterligere budsjettunderskudd i årene som kommer, men analyser peker på at underskuddet vil øke mer med Trump. Beregnede økte inntekter relatert til Trumps økte tariffer er ikke tilstrekkelig til å balansere budsjettet.

Peterson Institute for International Economics (PIIE) har foretatt en analyse der de blant annet ser på økonomiske implikasjoner av økte tariffer og massedeportasjon av ulovlige immigranter. Undersøkelsen er foretatt med utgangspunkt i Trumps foreslåtte økning på 10 prosentpoeng for alle handelspartnere samt en økning på 60 prosentpoeng for Kina. Det er også tatt høyde for at handelspartnere vil innføre mottiltak i form av egne tariffer for handel med USA. For deportasjon har de benyttet to scenarioer med deportasjon av henholdsvis én og åtte millioner immigranter. Undersøkelsen viser til følgende konklusjoner:

• Innførsel av økte tariffer vil ha motsatt av ønsket effekt. Selv uten mottiltak fra handelspartnere viser beregningene at BNP vil falle i form av lavere innenlands produksjon og sysselsetting. Økte tariffer vil også bidra til økte priser for amerikanske konsumenter.
• Uavhengig av størrelsen på deportasjon viser undersøkelsen negativt bidrag til vekst. I tillegg til fall i BNP, vil utsendelse av immigranter som er del av arbeidsstyrken være problematisk med tanke på styrken i det nåværende arbeidsmarkedet. Resultatet vil være kraftig etterspørsel etter arbeidskraft, økte lønnskostnader og påfølgende prisstigning.

Endringer i porteføljen

• I renteporteføljen har vi tatt ned renterisikoen til nær nøytral. Vi har foretatt salg i globale høykvalitetsobligasjoner og økt andelen kontanter. Vi garderer oss derfor noe mot implikasjoner av Trumps politikk, som er antatt å føre til høyere inflasjon og press opp på lange renter. Det er også et poeng at Trumps fanesaker, tariffer og deportasjon, er saker han i stor grad kan gjennomføre uten støtte fra Kongressen og iverksette relativt raskt.
• Sektoreksponeringen i aksjeporteføljen holdes uendret. Aksjemarkedet har hatt en overraskende stabil valgår-høst, spesielt med tanke på hvor stor politisk avstand det er mellom kandidatene. Det har foreløpig ikke vært særskilt posisjonering i form av sektorrotasjon i markedet. Vi vurderer vår aksjeportefølje til å være «valg-nøytral», der forventet påvirkning på vår sektoreksponering er omtrentlig lik uavhengig av valgt president.
  
  
  
  Matrisen visualiserer taktiske avvik fra strategiske allokeringsvekter i en balansert portefølje bestående av plasseringer i pengemarked, renter, kreditt og aksjer.Kilde: Global Tactical Asset Allocation, DNB Asset Management