Markedssyn for februar: Tvilen er attende

Nye virusvarianter har dukket opp og med det følger nye nedstegninger. Siste del av januar har også vært mer urolig i verdipapirmarkedet med ekstreme bevegelser i noen enkeltaksjer. Disse faktorene tilsier at man bør være varsom med risikable aktiva. Vi holder imidlertid fast ved at vi går mot en mer normal verden etter hvert som flere blir vaksinert. Vi har også fått et mer avklart politisk landskap i USA. Det gjør det lettere for myndighetene å sette i gang tiltak som kan bygge bro over bortfall av privat etterspørsel. Vi velger å derfor å opprettholde nøytralvekt aksjer i porteføljene. Vi beholder overvekt i sykliske sektorer i aksjeporteføljen.

Vårt markedssyn for februar:

Rentebildet blir avgjørende

Er lave renter bra eller dårlig for aksjer? Det klassiske og trolig riktige svare er; det kommer an på?

Lave renter er bra fordi dagens verdi av framtidige pengestrømmer øker i verdi. Nåverdien øker vil en økonom si. Men lave renter gir også signal om at fremtiden ikke ser lys ut. Det blir større usikkerhet rundt de framtidige pengestrømmene. Det er ingen tvil om sentralbankene er aktive og kreative. Tiltakene er kraftige. Vi holder imidlertid fast ved at 2020 ikke er den nye normalen. Vi vil få mer normale tilstander og sentralbankene kan etter hvert trekke årene inn, selv om der er ingen signal på at skjer i inneværende år. Korte renter vil ikke endre seg, men de lengre internasjonale rentene vil stige i et slik scenario. Men det skjer ikke før usikkerheten rundt pandemien avtar. Når vaksineutrullingen er kommet lengre og vi ser at dødeligheten og sykehusinnleggelser går ned, blir lange internasjonale renter mindre attraktive. Får vi rett i denne antagelsen vet vi også hvilke aksjesektorer som vil gå best. Vi kan bare se på hva som skjedde i begynnelsen av januar i år da lange renter steg. Det var de konjunkturfølsomme sektorene finans, materialer og industri som gikk best. Svakest gikk de mer defensive sektorene som for stabilt konsum, forsyning og eiendom. Siden vi tror retningen på lange renter er stigende, har vi derfor valgt å overvekte sykliske eller konjunkturfølsomme aksjesektorer.

Et annet poeng som vi også vil understreke er at politikerne er mer villige til å bruke penger. Etter finanskrisen lærte vi et nytt ord; austerity. Dvs. myndighetene var ivrige på å redusere utgiftene etter finanskrisen. Austerity er et tema vi ikke hører i fra ledende politikere og fagmiljøer nå.

Helsesektoren opp til nøytral

Selv om vi overvekter sykliske sektorer er vi fullt klar over at det er flere skjær i sjøen. Vi tar derfor opp helsektoren til nøytralvekt. Helsektoren er interessant av minst tre grunner:

1. Inntjeningen i helsesektoren er langt mer stabil enn i andre sektorer. Det er illustrert i grafen under der vi har vist inntjeningen til det globale aksjemarkedet (oransje linje) og sammenlignet med helsektoren (grønn line). Inntjeningen i helsesektoren svinger mindre. Etterspørslene etter helsetjenester og medisiner er uavhengig av konjunkturene.
2. Selv om inntjeningen har vært god i sektoren har ikke avkastningen den siste tiden vært bedre enn markedet. Med andre ord har forholdet mellom pris og inntjening blitt gunstigere for sektoren.
3. Helsesektoren har en klar overvekt i amerikanske selskaper og dermed amerikanske dollar. Andelen utgjør om lag 70 prosent. Å ha amerikanske dollar i en portefølje er svært nyttig. Når det er urolig i aksjemarkedet styrker ofte dollaren seg og utjevner svingninger.

Teknologi ned til undervekt

Da vi har vektet opp helsesektoren til nøytral, har vi finansiert det først og fremst ved å selge aksjer i teknologisektoren. Teknologisektoren har i lang tid dratt nytte av strukturelle trekk. Digitalisering, «internet of things» og store IT investeringer både blant private og offentlige organer har bidratt til det. Sektoren har spist seg inn på andre sektorer. Dette vil fortsette. Sektoren fikk også ytterligere medvind gjennom 2020. Jobbing hjemmefra, digitale møter og økt sosial distansering er stikkord som beskriver det. Sektoren ble derfor en klar vinner i fjor med en avkastning på over 40%. Blir sektoren også vinner i år? De strukturelle trekkene kan tale for det, men medvinden fra pandemien tror vi vil avta. I alle fall dersom vi ser at rentene stiger. Da er det andre sektorer som er mer interessante. Vi skal også huske på at prisingen av flere toneangivende teknologiselskap er høy. Prisingen er sårbar dersom forventningene ikke innfrir.

Høyrenteobligasjoner

Nordiske høyrenteobligasjoner fikk en alvorlig trøkk sist vinter og falt om lag 23 prosent. Ser vi på hele 2020 ble avkastningen minus fire prosent. Dette markedet kom med andre ord ikke så raskt til hektene som aksjemarkedet. Løpende avkastning er derfor fortsatt relativt høy. Den er nå rundt 6,7prosent. 6,7 prosent ender man neppe opp med. Noe tap vil oppstå. Med normale tap har man likevel tilfredsstillende margin sammenlignet med tradisjonelle norske obligasjoner som har en løpende avkastning på om lag 1,6 prosent.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.