Vi er varsomme optimister inn i oktober

Det store bildet er ikke endret. Verdensøkonomien erfremdeles todelt. Konsumentene holder forbruket oppe og tillitsindaktorene ergunstige. Lav arbeidsledighet og tilfredsstillende lønnsvekst støtter opp omdette bildet. Dette taler positivt inn i høsten.

Industrilederne er på den annen side langt mernegative. Handelskonflikten mellom Kina og USA, samt Brexit er uløst og skaperusikkerhet. Dette demper investeringslysten.

Sentralbankene på sin side er aktive, og vi har fåttnye rentekutt i de store markedene i september. Alt i alt mener vi derfor ennøytralvekt mellom aksjer og renter i en portefølje nå vil være riktig. I våraksjeportefølje er vi undervektet i defensive sektorer og i renteporteføljen ervi undervektet globale obligasjoner med lang rentebinding. Totalt sett er vivarsomme optimister inn mot oktober.

Hvilke sektorer vil gjøre det best i aksjemarkedene?

Hvilke aksjesektorer som gjør det best er alltidavhengig av utviklingen i makroøkonomi og renter. I år har rentene falt og detmakroøkonomiske bildet har svekket seg. Det vil sektorer som har stabilinntjening nyte godt av, dette kalles ofte defensive sektorer. Eksempler påslike sektorer er stabilt konsum og forsyning. Store kjente selskap innenstabilt konsum er Coca Cola og Colgate.

Innen forsyning finner vi produsenter av elektriskkraft. Defensive sektorer oppfører seg litt som obligasjoner og nyter godt avet rentefall. Offensive sektorer som er mer utsatt for konjunktursvingninger,blir mindre attraktive når usikkerheten brer seg. Det blir vanskeligere å anslåframtidig inntjening og risikopremien øker. I august gjorde defensive sektorerdet best, mens tendensen så langt i september har vært motsatt. En kombinasjonav rentekutt i fra flere sentralbanker, bedre makrodata særlig i fra USA og athandelskonflikten mellom USA og Kina ikke har forverret seg, løftetrisikoappetitten i september.

Hvilke sektorer vil gjøre det best i aksjemarkedene?

Hvilke aksjesektorer som gjør detbest er alltid avhengig av utviklingen i makroøkonomi og renter. I år harrentene falt og det makroøkonomiske bildet har svekket seg. Det vil sektorersom har stabil inntjening nyte godt av, dette kalles ofte defensive sektorer.Eksempler på slike sektorer er stabilt konsum og forsyning. Store kjenteselskap innen stabilt konsum er Coca Cola og Colgate.

Innen forsyning finner viprodusenter av elektrisk kraft. Defensive sektorer oppfører seg litt somobligasjoner og nyter godt av et rentefall. Offensive sektorer som er merutsatt for konjunktursvingninger, blir mindre attraktive når usikkerheten brerseg. Det blir vanskeligere å anslå framtidig inntjening og risikopremien øker.I august gjorde defensive sektorer det best, mens tendensen så langt iseptember har vært motsatt. En kombinasjon av rentekutt i fra fleresentralbanker, bedre makrodata særlig i fra USA og at handelskonflikten mellomUSA og Kina ikke har forverret seg, løftet risikoappetitten i september.

Hva tror vi framover?

De siste tillitsindikatorene forindustrien var ikke lystig lesning. Bedriftslederne er fortsatt negative.Isolert sett tilsier det en overvekt av defensive sektorer. Imidlertid må visammenholde det mot prising og posisjonering i markedene.

• Ser vi på prising framstår de defensive sektorene som dyre. Diagrammet nedenfor viser forholdet mellom pris og inntjening (P/E) for de defensive sektorene. Søylene viser snitt siste 10 år, mens den grønne firkanten viser nåværende verdi. Som vi ser er nåværende verdi høyere enn gjennomsnittet. Bildet er ikke like entydig for offensive sektorer.

• Bank of America Merill Lynch rapporterer hver måned hvilke aksjesektorer som er mest populære. Her finner vi også defensive sektorer. Det indikerer at flere investorer alt er posisjonert for svak utvikling i makroøkonomien

Poenget er at dersom lave renteretter hvert får større gjennomslag i økonomien og tillittsindikatorene bedrerseg bør offensive sektorer gå best. Derfor heller vi mot slike sektorer. Nårdette slår ut er selvfølgelig vanskelig å anslå.

Hva skjer på rentesiden?

Synet på aksjesektorer finner vi også igjen irentesynet vårt. Vi har vært undervektet globale «investment» grade»obligasjoner og overvektet high yield obligasjoner. Selv om high yieldobligasjoner har hatt tilfredsstillende avkastning i år med en oppgang på overfem prosent, har globale «investment grade» obligasjoner gått enda bedre. De eropp over ni prosent i år.

Framover synes vi potensialet er størst i high yieldobligasjoner. Løpende avkastning i nordiske high yield obligasjoner er nå ioverkant av sju prosent. Imidlertid ender man neppe opp med sju prosent. Noetap vil alltid oppstå. Tar vi høyde for normale tap mener vi likevel at det vilvære god margin i forhold til løpende avkastning i «investment grade»obligasjoner som er i underkant av tre prosent.

Merk: Dette er vårt markedssyn, gittetter beste evne ut fra de variabler som var kjent på publiseringstidspunktet.Forhold og uventede hendelser kan oppstå som endrer vårt syn. Fremtidigavkastning i våre fond vil blant annet avhenge av markedsutvikling,forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning oginnløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.