Skip to main content
Blogg

Glenn Sørensen

Glenn Sørensen er porteføljeforvalter i vårt taktiske allokeringsteam(GTAA). Han har jobbet i DNB Asset Management siden 2008, med oppgaver innenfor Back Office, Accounting og Middle Office. Har tilhørt Allokeringsteamet siden februar 2021. Glenn har en Master i Business Administration fra Universitet i Tromsø, og har senere tatt «Advanced Portfolio Manager» at NFF/NHH.

Published:

Fall i rente- og inflasjonsforventninger sendte børsen opp

Makrotallene i juli skuffet i forhold til forventningene, både i USA og Europa. Det var særlig boligmarkedet og husholdningssektoren som skuffet, mens tallene fra industrien ikke var like svake.

Siste BNP-tall for USA viser negativ annualisert vekst for andre kvartal på 0,9 %. I kjølvannet av meldingen har mye av diskusjonen handlet om i hvilken grad dette skal klassifiseres som en resesjon eller ikke. I det store og hele blir dette litt underordnet, da det viktigste er at økonomien faktisk står ovenfor en betydelig brems. Kontraksjonen i amerikansk BNP, leder i hovedsak til to spørsmål:

  • Hvilke føringer gir dette for sentralbankens pengepolitikk framover?
  • Og ikke minst, hvilken effekt vil dette ha på finansmarkedene?

Sentralbanksjef Powell mener ikke økonomien er inne i en resesjon, og peker spesielt på det sterke arbeidsmarkedet som forklaring. Normalt vil fall i veksten ses sammen med økning i arbeidsledigheten. Dette ser man foreløpig lite tegn til i USA. Han er allikevel klar på at mandatet til sentralbanken framfor alt er å opprette prisstabilitet rundt målet på to prosent.

Rentekomitéens projeksjon av den amerikanske styringsrenten

Figuren under viser rentekomitéens projeksjon av den amerikanske styringsrenten framover. Den grønne linjen er medianverdien av medlemmenes anslag fra siste hovedmøte i juni og den hvite og lilla linjen er ferske markedsbaserte forventninger. For 2022 ligger disse tett på hverandre mens forventninger for 2023 er klart avvikende.

Markedet forventer altså at sentralbanken skal sette renten ned igjen allerede i løpet av 2023. Dette må tolkes som at markedet mener at en styringsrente på omtrent 3,5% er tilstrekkelig for å få ned inflasjonen til målet. Om dette vil lykkes, avhenger av nivået på den «nøytrale» renten, som er likevekten der inflasjon og arbeidsledighet holder seg stabil. Med siste heving på 0,75 prosentpoeng er vi ifølge mange på nøytralt nivå, og de planlagte resterende hevingene i 2022 skulle i så fall bidra til å trekke ned inflasjonen og mest sannsynlig øke arbeidsledigheten.

Fed dot-plot: Forventninger for 2023 er klart avvikende. Kilde: Bloomberg.

Hva så med finansmarkedene og implikasjoner for investorene?

Aksjemarkedenes umiddelbare reaksjon på de skuffende veksttallene var å dytte børsene kraftig opp! Hva kan forklare en slik reaksjon?

  • Selskapene leverer i stor grad resultater som fortsatt er bedre enn forventet.
  • Sentimentet i markedet er veldig svakt, og det er høyst sannsynlig en del investorer der ute som venter på riktig tidspunkt for å gå inn i markedet. Frykten for å stå igjen på perrongen kan bidra til at selv marginalt bedre nyheter enn forventet, trigger kjøp.
  • Lavere renter, alt annet likt, vil gi høyere risikopremie for aksjer. Spesielt er dette positivt for typiske vekstselskaper med inntektsstrømmer fram i tid.
  • Lavere inflasjonsforventninger er et klart signal om at markedet har tillit til at sentralbanken skal få kontroll på inflasjonen.

Markedssyn

Vi holder markedsmatrisen i stor grad uendret. Det vil si at vi opprettholder en moderat undervekt i aksjer versus renter. Dette betyr implisitt at vi ikke er like optimistiske som markedet i synet på veien videre. Det er flere grunner til at vi ikke friskmelder aksjemarkedene enda:

  • Ledende økonomiske indikatorer fortsetter å falle. Dette gjelder for både USA, Europa og Kina.
  • Veksten er under press da rentehevinger etter hvert vil gjøre seg gjeldende for både selskapenes lønnsomhet og forbrukernes økonomi.
  • Inflasjonen er fortsatt av det brysomme slaget med økende lønninger som i verste fall kan skape en lønns-pris-spiral.
  • Markedet satser på at Fed kommer til å justere ned sin rentebane i 2023. Med tanke på den høye inflasjonen mener vi derimot at det er sannsynlig at rentehevingene fortsetter i 2023, og at sentralbankens toleranse for økende arbeidsledighet er høyere enn mange tror. Vi tror altså at markedets anslag av «nøytral» rente er for lav.
  • De amerikanske aksjemarkedene har falt betydelig i løpet av året. Til tross for det er verdsettelsen ikke billig. Det er absolutt nedside hvis selskapenes resultater kommer under press fra synkende marginer.

På sektornivå viser matrisen en enkelt endring; Teknologi ned fra nøytral til undervekt. Denne endringen er et resultat av posisjoneringen i de fondene der porteføljene er investert og ikke en aktiv allokering fra vår side.

Kilde: DNB Asset Management

Last updated: