Særlig sterk renteoppgang i Norge

– Renteoppgangen var særlig sterk i Norge i første halvår ettersom inflasjonen viste få tegn til å komme ned samtidig som kronekursen svekket seg kraftig, sier Aanes.

Fra midten av oktober har vi sett en betydelig nedgang i rentene basert på økte forventninger om rentekutt i 2024.

– I 2023 kom ikke rentehevingene like overraskende på markedet som i 2022. Både Federal Reserve og ECB har hevet rentene noe mer enn forventningene ved inngangen til året, men forskjellen mellom forventningene og utfall er ikke voldsomt stor, sier forvalteren.

– Det største unntaket er Norge der treg inflasjonsnedgang og kronesvekkelse har medført betydelig større rentehevinger enn forventet ved starten av året.

Største overraskelse i Europa og USA

– For USA og Europa har den største overraskelsen i 2023 vært at realøkonomien har holdt seg bedre oppe enn forventet, og store deler av året har markedet priset inn stadig lavere forventninger til rentekutt i 2024 og 2025, sier Aanes.

Han forteller at dette ga en betydelig oppgang i renter med lengre løpetider fra mai til november, med en foreløpig topp for amerikansk 10 års rente på over 5 prosent rundt midten av oktober. Samtidig har vi sett en positiv utvikling med fallende inflasjon både i Europa og USA, og etter hvert også i Norge selv om utviklingen her hjemme fortsatt henger etter.

– Rentefallet i siste del av 2023 synes å være basert på en økt grad av sikkerhet om at sentralbankene nå er på styringsrentetoppen og at vi vil se rentekutt gjennom 2024, sier Aanes.

Svakere indikasjoner fra realøkonomien

Økonomiene i USA og Europa, inklusiv Norge, viser noe svakere indikasjoner fra realøkonomiene, i tillegg fortsetter inflasjonen å falle.

– Det forventes nå betydelige rentekutt fra de aller fleste sentralbanker kommende år, sier forvalteren.

– Slik vi ser bildet nå priser markedet en fortsatt avmatning i økonomiene og en fortsatt bevegelse i inflasjonen mot inflasjonsmålet, altså en myk landing.

Han forteller at prisingen i rentemarkedet tilsier at sentralbankene gjennom 2024 kan gå fra en relativt sterke innstrammende pengepolitikk til en noe mindre innstrammende politikk.

Oppside- og nedsiderisiko

– Vi er på ingen måte der at markedet priser at vi skal få et kraftig økonomisk tilbakeslag. Dersom markedets nåværende forventninger skulle slå til, noe de sjelden gjør, så vil vi høyst sannsynlig fortsatt ha styringsrenter som virker innstrammende på økonomiene ved utløpet av 2024, sier Aanes.

Han forklarer at på oppsiden ligger risikoen for at realøkonomiene reakselererer eller at inflasjonsnedgangen viser seg å stoppe opp.

– På nedsiden ligger risikoen for at tilbakeslaget i økonomiene blir større enn det man nå forventer. I sum synes vi fortsatt at obligasjonsrenter representerer bra verdi selv om det raske rentefallet i det siste medfører en risiko for en rekyl.

Kredittmarginer

Kredittmarginene økte mye gjennom 2022, noe som betyr at obligasjoner med kredittrisiko ga relativt svak avkastning motvind.

– I 2023 har bildet vært mer blandet, kredittmarginene for de fleste sektorer og selskaper har kommet noe inn, mer er fortsatt på vesentlig høyere nivåer enn ved starten av 2022, sier forvalteren.

Det er derimot en sektor som har havnet i kredittmarkedets søkelys.

– For de fleste selskaper innen eiendomssektoren har vi sett en fortsatt kredittmarginutgang, selv om bildet også her har bedret seg noe med rentenedgangen den siste tiden, og for solide eiendomsselskaper er nå marginene lavere enn ved inngangen til 2023.

– Kredittmarginutgang i 2022 og relativt stabile marginer i 2023 medfører at kredittmarginene fortsatt er på brukbare nivåer og det bør kunne gi et godt utgangspunkt for 2024, avslutter forvalteren.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.