Amerikanske aksjers dominans

I et direktesendt webinar snakket Hellandsvik og forvalter kollega Rune Kaland om globale aksjer. Begge er forvaltere i aksjefondet DNB Global, sammen med Linnea Munthe.

– Aksjemarkedene er på «all time high» i USA, Europa, og Japan, men det er teknologisektoren i USA som er lokomotivet i oppgangen, sier Hellandsvik.

Han forklarer at amerikanske aksjer har gjort at USA står for 71 prosent av verdien i en global indeks, og at det har blitt stadig kraftigere konsentrasjon i toppen.

Markedet blir avhengig av at disse selskapene fortsetter å gjøre det bra

– Denne konsentrasjonen er en risikofaktor i seg selv, markedet blir avhengig av at disse selskapene fortsetter å gjøre det bra. Som aktive forvaltere kan vi velge hvilke av disse selskapene vi mener fortjener den høye verdsettelsen og hvilke vi velger bort. Et typisk indeksfond vil være fullt vektet i alle, sier Kaland.

Summen av høyere konsentrasjon og at de største «Magnificient Seven»-aksjene også har gitt høyest avkastning gir hodebry for aktive forvaltere.

– Det er krevende å forsvare å ha posisjoner i alle de største selskapene i indeks for en aktiv forvalter, men det var nødvendig for å levere meravkastning i 2023, sier Kaland.

FATMAAN versus GRANOLAS

FATMAAN – Facebook, Apple, Tesla, Microsoft, Amazon, Alphabet og NVIDIA har gitt nesten 15 prosent gjennomsnittlig avkastning fram til 5. mars i 2024.

– Det er vesentlig større spredning i år; Apple, Tesla og Alphabet har falt i verdi, mens NVIDIA har steget ytterligere 70 prosent, sier Kaland.

I Europa har vi et motstykke til Magnificient Seven kalt GRANOLAS; GlaxoSmithKline, Roche, ASML, Nestlé, Novartis, Novo Nordisk, L’Oréal, LVHM, AstraZeneca, SAP og Sanofi.

– Granolas har steget gjennomsnittlig med ni prosent i samme periode, fortsetter Kaland. Uttrykket ble først omtalt av Peter Oppenheimer i Goldman Sachs.

Miserabelt i Kina

Selv om mange markeder i Vesten er på toppen, har det ikke vært like enkelt i verdens produksjonshub Kina.

– MSCI Kina har falt omtrent ti prosent siste ti år, det er et enormt sprik mellom USA og Kina, og Kina er verdens nest største økonomi. Det er et paradoks at det kinesiske aksjemarkedet utgjør bare 2,6 % av verdensindeksen (MSCI All Country World Index), sier Hellandsvik.

Han peker på at landet håndterte koronapandemien dårlig, men det er også dårlig geopolitisk forhold spesielt mellom USA og Kina, og det spente forholdet mellom Taiwan og Kina forsterker bekymringen.

– I en nylig spørreundersøkelse blant globale aksjeforvaltere fortalte omtrent 40 prosent av respondentene at de så på Kina som uinvesterbart, sier Hellandsvik.

Bildet forsterkes av at mange bedrifter flytter produksjonen og at Kinas politikere har stukket kjepper i hjulene for mange av de bedriftene som har vokst seg store.

– Kanskje India er et bedre land, det er et demokratisk land med en ung og relativt høyt utdannet befolkning og en mer vestligvennlig holdning, sier aksjesjefen.

Japans ørkenvandring

Japans aksjemarked er, endelig vil noen kanskje si, tilbake på «all time high». Forrige gang var for 35 år siden i 1989.

– Det er en traumatisk lang periode for japanske aksjer, men nå er det flere elementer som trekker i positiv retning, sier Kaland.

Han peker på en svak japansk yen, noe som styrker konkurransekraften til japansk eksportrettet industri. I tillegg påpeker forvalterne at etter Japan innførte «Abenomics», døpt etter tidligere statsminister Shinzo Abe, har Japan beveget seg mer i vestlig retning ved å være mer åpen for vestlige i styret og ledelse, høyere kvinneandel i ledelse og styre og flere oppkjøp i vesten. Det gjør det mer attraktivt å investere i landet ved å gjøre selskapsstrukturen mer kjent ut ifra vestlige synspunkter.

– Japan har mye teknikk, mekanikk og halvledere. Japanske selskaper er nå aktive i å kjøpe opp selskaper i utlandet, sier Kaland.

Nylig ble det blant annet kjent at den japanske kameraprodusenten Nikon kjøper opp amerikanske RED, som produserer kamera og utstyr til filmindustrien.

Posisjonerer seg defensivt

– Vi har større posisjoner enn referanseindeksen vår i helsesektoren, teknologisektoren og energi, sier Kaland.

Helsesektoren er defensiv fordi inntjeningen vokser stabilt selv i utfordrende økonomiske tider. De leverer medisiner og utstyr som det er behov for uansett utviklingen i økonomien.

– Vi ser også at energisektoren ofte beveger seg litt i utakt med resten av markedet, og med den geopolitiske usikkerheten vi ser nå, så ser vi på dette som en risikopolitisk utjevning, fortsetter Kaland.

Han forteller også at teamet har overvektet globale selskaper notert i Europa, da disse har lavere verdsettelser enn amerikanske motparter.

Her kan du se opptak av webinaret fra 7. mars

Her kan du høre podcast på #Utbytte Aksjefens observasjoner

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.