Artikkel 257610

Fra å tro på resesjon for ett år siden er nå markedet overbevist om en myk landing for økonomien. Sammen med inflasjonsnedgang er dette en kombinasjon som markedet liker. Dermed har ikke bare markedsrentene falt, spesielt i den korte enden, men det har også blitt ledsaget med oppgang i prisene på risikable aktiva. 2023 var derfor et godt aksjeår, og jammen har 2024 også startet sterkt. Heller ikke vi tror på noen resesjon, men med så mange godværsdager priset inn mener vi risikoen er skjevfordelt på nedsiden. Dermed opprettholder vi en moderat undervekt i aksjer. Innad i aksjebenet opprettholder vi overvekten i sektorene teknologi og energi. Vi har vært overvektet durasjon en stund. Det er vi fortsatt da vi mener rentene skal videre ned på lenger sikt, men vi har gevinstsikret noe av denne posisjonen etter det bratte og raske rentefallet på slutten av fjoråret.

Godværsdager ventet av markedet – soft landing er konsensus

For et år siden, ved starten av 2023, var markedsaktørene overbevist om at rentehevingene ville bite hardt og at økonomien ville falle inn i en resesjon i løpet av 2023. Den troen ble ytterligere forsterket når noen amerikanske nisjebanker på vårparten gikk over ende som en følge av renteøkningene.

Ett år har gått og forventningene er snudd helt på hodet. Nå er det ventet en såkalt myk landing, altså at økonomien fint vil klare å tåle en av de bratteste og raskeste rentehevingssyklusene i manns minne. Denne antagelsen hviler dels på at markedsaktørene nå tenker at smerten fra rentehevingene i hovedsak ligger bak oss, at det ikke blir så mye smerte likevel, spesielt fordi rentene nå ventes å kuttes i nær fremtid etter hvert som inflasjonen har kommet betydelig ned.

Det er med andre ord ventet mange godværsdager. Ikke bare av økonomer og strateger, men også av investorer, noe vi kan se i risikotakingen i for eksempel aksjemarkedet. I rentemarkedet er dette materialisert ved at det nå prises inn om lag 5-6 rentekutt á 0,25 prosent fra Federal Reserve (Fed) i løpet av inneværende år. I den lange enden av rentekurven så vi at eksempelvis ti års amerikansk statsrente falt betydelig på vinteren i fjor på relativt kort tid (om lag ett prosentpoeng på to måneder).

Durasjonsovervekten redusert noe

Vi har en god stund vært posisjonert for at rentetoppen er nådd, og at neste store renteendring heller vil være nedover enn så mye mer oppover. Nå er dette konsensus, men det var det ikke da vi først tok på denne posisjoneringen i porteføljene våre. Mer konkret har vi vært overvektet durasjon i rentebenet ved at vi har vært overvektet obligasjoner med lang rentebinding og undervektet pengemarkedet som har kort rentebinding i underliggende lån.

Etter den store og raske nedgangen i lange renter i slutten av 2023 så vi vårt snitt til å ta noe gevinstsikring. Derfor solgte vi i januar noe i lånepapirer med lang durasjon og plasserte denne kapitalen på bankkonto. Dette gjorde at vår durasjonsovervekt ble noe innsnevret - men vi har altså fortsatt durasjon på overvekt, bare i mindre grad. I løpet av januar har lange renter først falt så steget, slik at de over måneden er uendret.

På lenger sikt tror vi fortsatt på nedgang i rentene

Når vi fortsatt har durasjon på overvekt så er det fordi at vi fastholder vurderingen om at den langsiktige trenden i rentene er retning nedover. Men vi ser ikke bort i fra en gjeninnhentning i lange renter etter den raske nedgangen mot slutten av fjoråret. Hvis en slik oppgang skulle inntreffe, står vi derfor klare til å øke durasjonsovervekten noe igjen. En gjeninnhentning i lange renter vil også kunne virke tyngende på kredittpremiene der de er lavest, altså i det internasjonale høyrentemarkedet. Derfor har vi solgt litt i internasjonal høyrente kreditt og re allokert inn i nordisk høyrente, hvor kredittpremiene ikke er like lave og hvor marsjfarten på avkastningen er høyere.

Markedskonsensus om myk landing har skjevfordelt risiko

Vi er marginalt undervektet aksjer kontra renter. Dette handler om at vi mener risikoen er mer på nedsiden enn oppsiden i forhold til alle de godværsdagene som tilsynelatende er priset inn i markedet. Når det er sagt så har de amerikanske makrotallene i de siste månedene vært sterke og dermed underbygget markedets hypotese om soft landing. Det samme kan dog ikke sies om utviklingen i Europa og Kina. Juryen for den globale økonomien og derigjennom markedene er fortsatt ute på gangen, men risikoen for hard landing er redusert.

Inflasjonsutviklingen fortsetter å være nøkkelen

En risikofaktor fremst på pannebrasken er hvis inflasjonen skal slutte å falle og bli liggende på nåværende nivåer som fortsatt er godt over inflasjonsmålet. Eller om den endog begynner å stige igjen. Denne risikofaktoren kan materialiseres av flere faktorer, men den klareste nå om dagen er eventuelle inflasjonsimpulser fra konflikten i Rødehavet. De siste årene har lært oss at inflasjon ikke bare påvirkes av etterspørselssiden, men også av tilbudssiden.

Overvektet teknologi og energi samt miljøaksjer som et langsiktig tema

Innad i aksjebenet er vi fortsatt overvektet teknologi og energi. To sektorer som har tjent porteføljen vår godt i det siste, spesielt førstnevnte. Den siste perioden har vi forsiktig og stegvis økt eksponeringen mot miljøaksjer via fondet DNB Miljøinvest. Vi har en tematisk tilnærming til denne sektoren, da vi mener miljø og klima vil få mer og mer fokus i investerings verdenen fremover, hvis man skal man ha mulighet til å nå klimamålene. Når det er sagt er det verdt å nevne at dette er en spesielt rente sensitiv sektor, og vil derfor på kortere sikt kunne svinge en del med endringer i markedsrentene. Et eksempel på det så vi i siste halvdel i fjor, da sektoren falt som følge av renteoppgang og omvendt når rentene falt mot slutten av fjoråret.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.