Skip to main content
Finansblogg

Torje Gundersen

Torje Gundersen er leder for vårt taktiske allokeringsteam (TAA).

Torje har jobbet hos oss siden 1998 og før han tok over som leder av TAA i 2019 var han forvalter på teamet i 12 år. Før dette jobbet han som Key Account Manager for salg av fond i det norske markedet i fem år. Han begynte sin karriere innen finans i Postbanken i 1998, da som rådgiver.

Torje har har en Bachelor i Business Administration fra BI, og har senere tatt både "Advanced Portfolio Manager" and "Interest rate analyst" from NFF.

Published:

Økt risikoappetitt

Optimismen blant investorene har økt. I følge Bank of Americas siste undersøkelse er aksjeandelen blant globale fondsforvaltere på det høyeste nivået siden januar 2022, og det samme er tilfellet blant amerikanske retail investorer.

De mest populære investeringene er fortsatt de såkalte Magnificent 7 (Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon, Nvidia, Meta og Tesla). Det man holder seg unna i størst grad er kinesiske aksjer, samt eiendom- og kraftforsyningsselskaper.

Driveren bak oppgangen i Magnificent 7 er forventninger knyttet til KI investeringer og mulighetene som åpner seg med teknologien. Nvidia, som er ledende på databrikker innen KI, har steget 150 prosent i år. Markedsverdien av selskapet er nå like stor som Apple, og disse deler 2. plassen som verdens største selskaper etter Microsoft.

Avkastning hittil i år målt i US dollar:


Oppgangen i det bredere aksjemarkedet har også vært positiv, men mer moderat. Den viktigste driveren bak dette er forventninger som rentekutt fra sentralbankene. Først ute til å kutte var den Europeiske sentralbanken ECB som nylig reduserte styringsrenten fra 4 til 3,75 prosent.

Størst spenning knytter det seg til når den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, vil starte å kutte rentene og med hvor mye. Årsveksten i konsumprisene har falt mye fra toppen på 9 prosent i 2022, men har i en tid ligget stabilt rundt 3 prosent som fortsatt er for høyt i forhold til målet. Men arbeidsmarkedet viser nå tegn til å kjøles ned og det åpner muligheten for at sentralbanken kan kutte rentene i tiden som kommer.

Det har medført at markedsrentene, etter en betydelig oppgang i april, har falt tilbake til nivået fra mars i år. Fra nivået på markedsrentene kan vi utlede følgende forventninger til styringsrentene det neste året:

For at dette skal slå til trenger vi en moderat nedkjøling av arbeidsmarked og lønnsvekst på begge sider av Atlanterhavet uten at veksten bremser for mye opp. En såkalt soft landing. Dataene i det siste tyder på at det er dit den amerikanske økonomien er på vei, mens i Europa ser veksten ut til å ta seg opp, dog fra et lavt nivå.

Markedssyn juni 2024

5 års statsrente i USA er 4,3 prosent og i Norge er 5 års swaprente 3,9 prosent. I selskapsobligasjoner med lav til moderat kredittrisiko kan vi få en kredittmargin på opp mot ett prosentpoeng. Den effektive renten på norske og globale obligasjonsfond ligger dermed rundt 5 prosent, omtrent det samme som i ett norsk pengemarkedsfond.

Med et bakteppe hvor prisveksten ser ut til å reduseres ytterligere synes vi det er god verdi i obligasjoner. Dersom styringsrentene kuttes slik markedet forventer, vil avkastningen i obligasjonsfond blir bedre enn i pengemarkedsfond det neste året.

Dersom veksten globalt skulle svekkes markant, kan rentene falle mye mer og gi større kursgevinster i obligasjoner. Utfra et porteføljehensyn er det interessant. Eier man aksjer er det desto større grunn til også å eie obligasjoner. Det er kanskje den billigste forsikringen man har mot et fall i aksjemarkedet.

Kreditt/høyrente har vært den beste renteplasseringen de seneste årene. Vi er fortsatt positive til kreditt, og spesifikt nordiske høyrenteobligasjoner. Kredittmarginene er på greie nivåer og den effektive renten i nordiske høyrentefond er rundt 9 prosent. Vi er mer forsiktige med global høyrente, ettersom kredittmarginene har trukket mye inn og betalingen for risikoen er mindre attraktiv.

Vi har ikke gjort særlige endringer i aksjeporteføljen på en stund, ettersom den har fungert bra. Summen av våre taktiske posisjoner, markedsbevegelser i aksjer og valuta, og aktive selskapsvalg i fondene vi er investert i, har resultert i at innretningen er moderat endret fra forrige måned. Andelen norske aksjer og emerging markets er nå på en moderat overvekt, mens japanske aksjer har sklidd ned til en undervekt.

Innen aksjesektorer har vi kjøpt oss opp til nøytral i kraftforsyningsselskaper (utilities). Sektoren har lenge vært upopulær blant investorer på grunn av sensitiviteten til rentenivået og motgangen i det siste for temaet fornybare investeringer. Men sentimentet ser ut til å være i ferd med å snu til det bedre. Dels skyldes det at flere føler seg trygge på at rentetoppen er passert og at rentene skal ned herfra. Men det er også blitt klart at utbyggingen av KI og datasentre er svært kraftkrevende og vil øke etterspørselen fremover.

Markedssyn matrise juni 2024

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Last updated:

Historisk avkastning är ingen garanti för framtida avkastning. De pengar som placeras i fonden kan både öka och minska i värde och det är inte säkert att du får tillbaka hela det insatta kapitalet. Läs mer

Ytterligare information finns i fondens faktablad, informationsbroschyr, halvårsredogörelse och årsberättelse som finns i Kurslistan eller som kan beställas kostnadsfritt från DNB Bank ASA, filial Sverige.