Enormt marked for fedmebehandling

Overvekt er klassifisert som en livsstilssykdom. I takt med at stadig flere har tilgang til energirik mat, og vi har mer stillesittende yrker, har fedme og overvekt økt med tregangen siden 1975, ifølge WHO.

Overvekt skyldes en «energiubalanse mellom kalorier konsumert og kalorier brukt», skriver WHO. Konsekvensene av overvekt er hjerte- og karsykdommer.

– Interesse for fedmeforskning har vært økende siste 20 årene og over 50 000 vitenskapelige artikler er blitt publisert på emnet. Det er mange selskaper, både store og små, som forsker på medisiner som reduserer overvekt. Bare for noen dager siden kjøpte Novo et lite canadisk selskap som forsker på fedme, sier Anesa Mulabecirovic Sahnoun.

Hun forvalter, sammen med Rune Sand og Benedicte Kilander Bakke, aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi og førstnevnte har blant annet investert i både Eli Lilly og Novo Nordisk.

ENORMT marked

– Alle er enige om at markedet for fedme er ENORMT, på nåværende tidspunkt ligger estimatene for fedmemarkedet på over 100 milliarder USD innen 2030. De årlige utgiftene relatert til fedme er estimert til 2,8 prosent, eller 14 000 milliarder kroner, av verdens samlede BNP, sier Sahnoun.

Da det danske farmasiselskapet Novo Nordisk, mest kjent for sin diabetesmedisin, offentliggjorde noen av resultatene fra en studie av fedmemedisinen Wegovy spratt aksjekursen opp 18 prosent.

– Debatten nå går på om SELECT-studien har satt så høy terskel for andre aktørers fedmemedisinkandidater at det kan bli utfordrende å bryte inn blant markedslederne Novo Nordisk og Eli Lilly, sier hun.

Hvem skal betale for behandlingen?

Eli Lilly er at amerikansk legemiddelselskap. Andre som også forsker på dette området er legemiddelselskapene Amgen, Novartis, Pfizer og Boehringer Ingelheim.

– Resultatene fra SELECT-studien viste at 20 prosent av pasientene som fikk Wegovy hadde en reduksjon av hjerte- og karsykdommer, med andre ord forebygger man både sykdom og potensielle følgekonsekvenser som koster samfunnet ved å behandle fedme. Spørsmålet nå er hvem som skal betale for behandlingen, resultatene fra SELECT-studien åpner for at statlige helseforsikringer kan være mer åpne for å dekke behandlingen, sier Sahnoun.

Hvis det offentlige dekker behandling vil markedet naturlig nok bli større enn dersom det skjer via privat finansiering.

– De neste to årene vil nok både Eli Lilly og Novo Nordisk selge alt de klarer å produsere, det er høy etterspørsel og selskapene klarer ikke å produsere nok til å forsyne markedet, sier Sahnoun.

Hun mener etterspørselen er så stor at det vil påvirke leverandørene i verdikjedene til begge selskapene positivt.

60 000 pasienter i fase 3-studiene

Det er førstegenerasjons medikamenter som det nå studeres videre på. Novo Nordisk har gitt ut sitt medikament i USA, Danmark, Norge og Tyskland.

– Wegovy og Mounjaro, Novo Nordisk og Eli Lilly sine medikamenter, vil være hoveddriverne for vekst i dette tiåret, sier Sahnoun.

Disse medikamentene virker som fordøyelseshormoner som vi kaller Inkretiner, slike som kroppen produserer normalt når vi spiser. Inkretiner virker ved å signalisere til bukspyttkjertelen at den skal slippe ut hormonet Insulin etter at man har spist, og forteller leveren at den skal produsere mindre sukker. Inkretiner sørger også for at maten passerer fordøyelseskanalen mer sakte og demper sultsignaler i hjernen.

Hun viser til at medikamentene ovenfor har vist til et vekttap på henholdsvis ca. 15 og 20 prosent.

– De neste seks årene forventer vi å se resultater fra flere studier som også ser på potensielle andre fordeler ved denne medikamentgruppen til behandlingen av fedme og diabetes. Om de kan ha effekt på andre lidelser slik som søvnapné, kronisk nyresykdom, hjerte- og karsykdommer, fettlever og synstap, sier Sahnoun.

– SELECT-studien til Novo Nordisk viste at risikoen for hjerte- og karsykdommer ble redusert, og vi får ytterlige detaljer om undergruppene senere i år, sier hun.

Andre- og tredjegenerasjon

Utviklingen går videre og mer avanserte kombinasjonsmedikamenter er under utvikling, samtidig som førstegenerasjonsproduktene begynner å komme på markedet. Med så mange produsenter og mye penger som legges i forskning og utvikling, er spørsmålet om lønnsomheten kan gå ned på sikt.

– Sannsynligvis vil prisingsmakten erodere på sikt, det vil være både akseptabelt og nødvendig på sikt når volumene øker og flere konkurrerende medikamenter kommer på markedet. På sikt er det også mulig at medisinene blir tilgjengelige i pilleversjoner, noe som også kan være med på å drive ned prisen for behandlingen sammenlignet med ukentlige injeksjoner som man har i dag, sier Sahnoun.

Foreløpig er det altså ikke stor nok produksjon til å møte etterspørselen.

– Fedmebehandling kan også påvirke andre aktører, for eksempel er fedme en stor risikofaktor for å utvikle søvnapné, hver syvende pasient med fedme har søvnapne. Reduksjon av fedme kan dermed påvirke produsenter av maskiner som benyttes for behandling av søvnapné, sier Sahnoun.

Det er en rekke andre sykdommer som kan relateres til overvekt og fedme.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.