Får vi en myk landing i 2024?

Vi har vært gjennom en global pandemi, en liten bankkrise, krig i Europa og i Midt-Østen og en AI-ledet teknologiboom. Rentene har skutt fart som følge av en massiv økning i inflasjonen, spesielt i Vesten.

– Med etterpåklokskapens lys kan vi konkludere med at koronastimulansene var for kraftige da de førte til overoppheting av verdensøkonomien og dermed en massiv økning i inflasjonen, sier Knut Hellandsvik som er leder for aksjeforvaltningen i DNB Asset Management.

Konsentrert markedsoppgang

– Under overflaten av sterke aksjemarkeder ser vi et veldig konsentrert marked og jeg mener det er bekymringsfullt tegn. USA har ikke opplevd et så smalt marked siden 1970-tallet, og de såkalte «Magnificent Seven» utgjør nå hele 28 prosent av S&P 500, sier Hellandsvik.

«Magnificent Seven» inkluderer Apple, Microsoft, Meta, Alphabet, Tesla, Nvidia og Amazon.

– Gjennomsnittsavkastningen til selskapene i S&P500 er bare seks prosent hittil i år, sier Hellandsvik.

Samtidig har markedsverdi vektede S&P 500 steget med nesten 21 prosent målt i dollar de første 11 månedene i 2023 mens verdensindeksen er opp 18 prosent. Den norske krona har svekket seg betydelig, slik at verdensindeksen er opp 29 prosent i norske kroner.

Bedre tider for etternølerne?

– Mange tror derfor at neste oppgang for det globale aksjemarkedet bør ledes av etternølerne slik som de minste selskapene, fremvoksende markeder, Kina, banksektoren og verdiorienterte selskaper. Vi kjøper ikke helt denne historien, sier Hellandsvik.

Han lister opp flere faktorer som tyder på motvind i 2024 for aksjemarkedene.

Økonomisk vekst

– Vi venter svakere økonomisk vekst i 2024, 2023 holdt seg bedre enn ventet drevet av rekordlav arbeidsledighet, en forbruker som lever på oppsparte penger etter pandemien og sterke ordrebøker i bedriftene, sier han. I tillegg har finanspolitikken vært ekspansiv.

Spareoverskuddet fra koronasparingen svinner hen

– Spareoverskuddet fra koronatiden krymper nå raskt, og JP Morgan anslår at det bare er de 20 prosent rikeste amerikanerne som har igjen noe av koronasparingen, mens de store gruppene er tilbake til førpandemi-nivåer, eller verre, sier Hellandsvik.

Han peker på at de 40 prosent med lavest inntekt har nå mindre oppsparte midler enn før pandemien, ifølge JP Morgan.

Krympende likviditet og svakere kredittmarkeder

– Pengemengden på begge sider av Atlanteren krymper, mens bankene strammer inn utlånskravene for både forbrukere og bedrifter. Finansieringskostnadene har økt i takt med den kraftige renteoppgangen, sier Hellandsvik.

Han peker også på at mislighold av kredittkortgjeld øker, og det er betydelige forfall av gjeld i eiendomsmarkedet i 2024 som må refinansieres til nye rentenivåer.

Er renteforventningene i USA troverdige?

– Markedet priser inn 1,2 prosentpoeng kutt i styringsrentene i USA, noe som virker optimistisk. Vanligvis ser man slike store rentekutt dersom økonomien opplever en kraftig oppbremsing eller at inflasjonen kollapser, sier Hellandsvik.

Han påpeker at en økonomi i problemer ikke vil være et gode for aksjemarkedet og at de ikke tror inflasjonen vil falle så raskt. Han undrer derfor om renteforventningene har gått for langt i å vente en så kraftig nedgang i styringsrentene.

Marginpress i selskapene

– Den økte inflasjonen har vært en viktig driver til at selskapene har oppnådd rekordhøye marginer i det siste. Når inflasjonen avtar reduserer dette selskapenes prissettingsmakt noe som fører til marginpress. I tillegg rammes marginene av strammere kredittforhold og fortsatt høye lønnskostnader som ikke lar seg nedjustere like raskt som prisene. På tross av dette forventer konsensus hele ni prosent inntjeningsvekst for MSCI World i 2024, noe som virker for optimistisk, sier Hellandsvik.

Invertert rentekurve

– Vi har aldri klart å unngå en resesjon etter vedvarende periode med invertert rentekurve, der lange renter er lavere enn korte. La oss håpe at historien ikke gjentar seg, sier aksjesjefen.

Verdsettelse

Hellandsvik sier markedet forventer en nær perfekt landing med fallende inflasjon og ingen innvirkning på etterspørsel eller prissettingsmakt.

– Det amerikanske aksjemarkedet har en P/E på 19x, mens verdsettelser i Japan og Europa ser mer edruelige ut.

Han påpeker at det ikke er mye rom for feil her.

– Spesielt siden vi tror inntjeningsestimatene globalt er litt optimistiske, sier Hellandsvik.

Det geopolitisk bakteppe er trøblete

– Vi vil hevde at geopolitisk risiko er høy med to pågående kriger som fort kan eskalere, sier Hellandsvik.

I tillegg er det valg i mer enn 40 land, inkludert USA, noe som kan føre til betydelige politiske endringer.

Bullscenario for aksjer

– En hurtigere nedgang av inflasjonen som fører til at sentralbankene kan redusere rentene raskere enn forventer vil bli godt mottatt av aksjemarkedet.

Mange mener også at den akselererende utviklingen innen AI kan føre til at både økonomisk vekst og arbeidsproduktiviteten overrasker på oppsiden. Det kan også bety at grunnet lavere kapitalkostnader så kan høyere verdsettelse forsvares.

– Lavere geopolitisk spenning kan også med den generelle stemningen i markedet, sier han.

Bear-markedsscenario for aksjer

– Et geopolitisk sjokk som for eksempel en eskalering av krigen i Midtøsten som fører til en økning i energiprisene og økning i inflasjonen vil kunne føre til lavere fortjeneste og en resesjon.

Det er også en spent situasjon i Sør-Kina-havet. Hellandsvik mener at en militær konflikt kunne være ødeleggende for verdensøkonomien.

– Det er også et scenario der marginpresset som er fremhevet ovenfor er så alvorlig at selskapene begynner å kutte antall ansatte drastisk. Dette er noe som vanligvis skjer mot slutten av en økonomisk syklus. En økning i arbeidsledigheten reduserer typisk økonomisk aktivitet da forbruk utgjør vanligvis to tredjedeler av bruttonasjonalproduktet.

– Under resesjoner faller aksjemarkedet vanligvis mellom 20–30 prosent. Selv om vi ikke tror på en resesjon tror vi at aksjemarkedet priser inn et for optimistisk syn i det korte bildet.

Interessante lommer av muligheter

De finner derimot lommer av interessante sektorer og selskaper.

– Vi opprettholder en investeringsstrategi som kombinerer kvalitetsselskaper med sekulære vekstdrivere og typiske verdi-selskaper innen energi, deler av finans og teknologi. Av den første kategorien er vi overvektet helsesektoren, personlig pleie og luksusvarer.

– Når det gjelder regioner, foretrekker vi Europa og Japan over USA på grunn av verdsettelse, avslutter Hellandsvik.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.