Skip to main content
Finansblogg

Kjartan Farestveit

Kjartan er porteføljeforvalter på vårt taktiske allokeringsteam (TAA).

Kjartan begynte i DNB Asset Management i 1997, da som porteføljeforvalter for norske renter. Tidligere i sin karriere har Kjartan jobbet for Akershus Fylkeskommunes pensjonsfond hvor han hadde ansvaret for deres renteportefølje. Han har også jobbet som inspektør ved Finanstilsynet (FSA).

Kjartan har en MBA fra Handelshøyskolen BI, og en mastergrad i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Published:

I første halvår var det mye fokus på amerikansk prisstigning og at den kom ned utover året. Det banet vei for et nylig rentekutt på 0,5 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken. Dette ble godt tatt imot i aksjemarkedet, og særlig da vi også fikk rentekutt i fra Kina slutten av september. Så gjenstår det å se om de høye rentene vi har hatt de siste årene har vært så innstrammende at en vesentlig økning i arbeidsledigheten uunngåelig. Foreløpig ser det ikke slik ut. Vi velger derfor å holde porteføljene tett på nøytralvekter i aksjemarkedet.

Skifte av fokus

Det var viktig at den amerikanske prisstigningen kom ned slik at sentralbanken kunne sette rentene ned utover i 2024. Det så ikke lyst ut på starten av året da prisstigningen var standhaftig.

Imidlertid har den kommet betydelig ned de siste månedene og nærmer seg en marsjfart som er forenlig med sentralbankens mål på to prosent. Det for tidlig å innkassere endelig seier over prisstigningen, men det ser lyst ut og det er årsaken til at flere sentralbanker har satt ned renten. «Now it’s time to adjust» som den amerikanske sentralbanksjefen nylig uttalte.

I verdipapirmarkedene er det imidlertid alltid bekymringer. Hva er det som kan gjøre høsten sur? Det er så klart mange faktorer, men svekkelse av det amerikanske arbeidsmarkedet er det ekspertene trekker frem.

Signalene fra arbeidsmarkedet

Når det gjelder signalene i fra arbeidsmarkedet, kan man foreløpig ikke trekke noen klar konklusjon. Dersom man ser på nivået på arbeidsledigheten er det fortsatt lavt, jamfør figuren under. Utfordringen er at det har steget nokså raskt de siste månedene og når ledigheten først begynner å stige har den en tendens til å fortsette. Intuisjonen bak et slikt mønster er at når ledigheten stiger brer usikkerheten seg både blant folk og bedrifter. En naturlig reaksjon er å øke sparingen sin som igjen senker forbruket og bedriftene reduserer bemanningen. Om ikke det er nok, kan man legge til at forbruket har vært ekstra høyt etter pandemien slik at arbeidsmarkedet kan få ekstra motvind om det først rakner. Vi synes det er for tidlig å konkludere med at arbeidsmarkedet er inne i en selvforsterkende trend.

I denne sammenheng et viktig å se på årsaken til at ledigheten stiger. Er det jobber som forsvinner som følge av at bedrifter sier opp ansatte, eller er det arbeidsstyrken som øker fordi flere ønsker å jobbe og melder sin interesse. Ser vi på dataene finner vi spor av begge deler. I dag er det om lag sju millioner arbeidsledige i USA. Det er en økning på én million i løpet av ett år. Denne økningen er likt fordelt mellom at nye folk har meldt sin interesse og at jobber har forvunnet. Det er med andre ord både gode og dårlige grunner til at ledigheten har steget og det er således for tidlig å slå fast at det amerikanske arbeidsmarkedet er inne i en selvforsterkende negativ trend. Vi opprettholder derfor nøytralvekt aksjer i porteføljene.

US Unemployment vs recession

Flere rentekutt

Vi skal også huske på at den amerikanske sentralbanken og andre sentralbanker kan senke rentene betydelig dersom det blir nødvendig for å stimulere økonomien. Det er positivt for aksjemarkedet. I rentemarkedet er det allerede tatt høyde for om lag to prosentpoeng rentekutt i løpet av ett år. Økte forventninger knyttet til lavere renter har kommet i løpet av de siste månedene. De lengre rentene har falt, og man har fått god avkastning både i norske og internasjonale obligasjoner. Er det på tide å slike selge obligasjoner og heller kjøpe pengemarkedet som har kort rentebinding? Ser vi isolert på en portefølje som kun består av rentepapirer kan det være fornuftig. Når vi setter sammen en portefølje som også består av aksjer, er vi på jakt etter plasseringer som gir avkastning på forskjellig tid og utfyller hverandre. Dersom vi tar feil om amerikansk økonomi, og den forverrer seg raskt og betydelig, da vil aksjemarkedet bli svakt, samtidig vil rentene falle videre og obligasjoner stige i verdi. Derfor har obligasjoner fortsatt en stor verdi i en sammensatt portefølje og vi er derfor undervekt pengemarkedet.

Stimulanser fra kinesiske myndigheter

I tillegg til stimulanser i fra sentralbanker i USA og Europa har også kinesiske myndigheter vært offensive den siste tiden. Formålet med de nye tiltakene fra Kina er å støtte eiendoms- og aksjemarkedet. Svak utvikling i disse markedene har redusert verdien av sparingen til kinesiske husholdninger som igjen bidrar til lavere vekst i økonomien. De nye tiltakene er blanding av rentekutt og lettelser i bankenes sikkerhetskrav. Vi tror de nye tiltakene, i alle fall midlertidig, kan gi støtte til det kinesiske aksjemarkedet all den tid det har utviklet seg svakt de siste årene. Om det er nok til å gi et større og vedvarende løft i den kinesiske økonomien og det kinesiske aksjemarkedet gjenstår å se. Vi er moderat overvektet fremvoksende økonomier som Kina er en del av.

Markedssyn

Matrise del 1 oktober
Matrise del 2 oktober

Last updated:

Historisk avkastning är ingen garanti för framtida avkastning. De pengar som placeras i fonden kan både öka och minska i värde och det är inte säkert att du får tillbaka hela det insatta kapitalet. Läs mer

Ytterligare information finns i fondens faktablad, informationsbroschyr, halvårsredogörelse och årsberättelse som finns i Kurslistan eller som kan beställas kostnadsfritt från DNB Bank ASA, filial Sverige.