Endringer i den politiske situasjonen gjør oss mer positive til aksjer

Årsaken til at vi har blitt mer positive til aksjer nå inn i november er først og fremst at vi oppfatter utviklingen på det politiske planet som mer gunstig. Det ser ut til å være større vilje blant amerikanske og kinesiske myndigheter til å dempe handelskonflikten og komme fram til handelsavtaler. Samtidig ser vi at sannsynligheten for at britene forlater EU uten en avtale, såkalt hard Brexit, er redusert.

Prisstigning er heller ikke lenger en utfordring, og vi ser at sentralbankene benytter muligheten til å føre en aktiv poltikk. Sentralbankene i både USA og EU har foretatt nylige rentekutt.

Verdensøkonomien er fortsatt todelt

Konsumentene holder fremdeles forbruket oppe og tillitsindaktorene er dermed gunstige. Industrilederne på sin side er langt mer negative, men vi tror stemningen i denne delen av økonomien vil bedres av lave renter og at handelskonflikten ikke forverrer seg. Om lag halvparten av selskapene har nå rapportert regnskapstall for tredje kvartal i år. Det er variasjoner mellom land og sektorer, men vi mener hovedinntrykket er tilfredsstillende.

Inn mot november tar vi aksjer til overvekt i vårt markedssyn. Norsk pengemarked og aksjer bytter plass i vår matrise.

Fem grunner for endringene i vårt markedssyn

Hvis vi oppsummer er det fem grunner til at vi har valgt å endret posisjon for november:

• Vi tror at politisk risiko har nådd toppen i denne omgang.

Nyhetene knyttet til handelskonflikten mellom USA og Kina er vanskelig å forutsi og det har vært mye «fram og tilbake» i år. Vi tror likevel det er vilje til å komme fram til handelsavtaler. Det er på den økonomiske fronten president Trump får best skussmål (eller minst dårlig) blant velgerne. Vi tror han trenger, og ønsker, en avtale for å øke sine egne sjanser for gjenvalg. Siste utvikling tyder også på det. Økte tollsatser som etter en tidligere plan skulle innføres 1. oktober er ikke gjennomført.

• Politisk risiko knyttet til Brexit har også avtatt og sjansen for hard Brexit er redusert.

Statsminister Boris Johnson har klart noe som hans forgjenger Theresa May ikke klarte, nemlig å få flertall i parlamentet for en utemeldingsavtale med EU. Hans plan om å få utmeldingen gjennomført innen 31. oktober holder derimot neppe. De ulike komiteene i parlamentet trenger mer tid for å behandle avtalen. Av figuren under ser vi også at det britiske pundet nylig har styrket seg i tråd med redusert sjanse for hard Brexit. Tyske renter har steget samtidig.

• Sentralbankene kutter i rentene igjen.

Med den amerikanske og europeiske i spissen, har Sentralbankene i høst kommet med nye lettelser som skal stimulere økonomisk aktivitet. Prisstigning er i alle fall foreløpig ikke en utfordring, og sentralbankene kan tillate slik politikk lenge.

• Lite tyder nå på at forholdene i verdensøkonomien vil forverres

Flere trekker frem svake tillitsindikatorer blant industriledere og avtagende vekst i verdensøkonomien som et argument for å være varsom med risikotagning. Det er vi enig i. Imidlertid må vi også se på hva som kan endre dette bildet. Vil det skje ting fremover som kan endre situasjonen? Det er selvfølgelig vanskelig å svare på, men i den grad Brexit og handelskrig har påvirket industrilederne er det lov å håpe på at det også kan gå bra og at forholdene ikke forverres.

• Tilfredstillende regnskapstall for tredje kvartal

Selskapene er full gang med å rapportere regnskapstall for tredje kvartal i år. I skrivende stund har om lag halvparten av selskapene levert tall. Hovedinntrykket er tilfredsstillende og det har bidratt til positiv avkastning i aksjemarkedet denne måneden.

Figuren viser utviklingen i tysk 10 års statsrente og USD/GBP (Kilde: FactSet/DNBAM)

Når det gjelder de ulike aksjesektorene gjør vi ingen endringer. Vi har en overvekt mot sykliske sektorer. Vi argumenterte for det i forrige markedssyn.

Vårt syn på renter står uendret

Vårt syn på verdens rentemarkeder står uendret fra forrige måned. Vi ligger fortsatt med undervekt i «investment grade»-obligasjoner, og med overvekt i såkalt «high yield»-obligasjoner. Sistnevnte har noe høyere risiko, men gir også en høyere forventet renteinntekt.

High yield-obligasjoner har så langt i år gitt en tilfredsstillende avkastning. Oppgangen har vært på over seks prosent. Samtidig ser vi at globale «investment grade»-obligasjoner har gått enda bedre, opp over 10 prosent i år! Framover tror vi likevel potensialet er størst i high yield-obligasjoner. Løpende avkastning i nordiske high yield obligasjoner er nå i overkant av sju prosent. Imidlertid ender vi neppe opp med sju prosent. Noe tap vil alltid oppstå. Tar vi høyde for normale tap har vi likevel god margin i forhold til løpende avkastning i «investment grade»-obligasjoner som er i underkant av tre prosent.

Vi finansierer nå aksjekjøpene i våre porteføljer ved å selge i det norske pengemarkedet. Årsaken til at vi ikke selger norske obligasjoner er at løpende avkastning er om lag 0,5 prosentpoeng høyere her enn i pengemarkedet, samtidig som Norges Bank har uttalt seg avventende til å sette rentene videre opp.

Vårt markedssyn gjenspeiles i forvaltningen av våre Aktiv-fond.

Merk: Innholdet på denne siden er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Innholdet er kun lagt ut for å gi deg informasjon nok til å ta dine egne investeringsbeslutninger. Skulle du ha noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning vil alltid avhenge flere fohold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i et fond kan bli negativ som følge av kurstap.