Markedssyn: Corona infiserer avkastningen

I vårt forrige markedssyn sa vi at Kina kom til å bli en joker i 2020. Da visste vi ennå ikke noe om koronaviruset som nettopp har sin opprinnelse i Kina. Nå ser vi tydelige spor etter viruset i oljesektorer, renter og valuta. Samtidig har ikke toneangivende børser beveget seg mye.

Aksjeplasseringer knyttet til for eksempel råvarer og reiseliv har gjort det svakt og falt betydelig i verdi, mens trygge alternativer som statsobligasjoner har steget i verdi. Det er ingen tvil om at Coronaviruset vil påvirke markedene og vekstbildet på kort sikt, men vi vet for lite om de økonomiske følgene til å endre markedssyn. Lignende virusutbrudd har ikke hatt varige effekter. Ser vi på fundamentale forhold som økonomisk vekst og pengepolitikk er ikke bildet vesentlig endret.

Vekstbildet er i svak bedring samtidig som sentralbankene holder rentene lave så lenge prisstigningen er beskjeden.

Koronaviruset smitter raskt, men skal være mindre dødelig

I januar har antall rapporterte tilfeller av koronaviruset økt for hver dag som går. Mediedekningen og interessen i sosiale medier har vært økende i takt med spredningen. Ved utgangen av januar var det om lag 10.000 smittede og i overkant av 200 døde. Dette er selvfølgelig en tragedie for de som er rammet, men sammenlignet med de 200.000 som antatt døde av svineinfluensa i 2009 eller de 250.000 til 650.000 som dør årlig av sesongbetont influensa er det menneskelige skadeomfanget relativt lite.

Med en dødelighet blant de smittede på i overkant av to prosent er også dødeligheten begrenset sammenlignet med MERS-viruset i 2012 som hadde en dødelighet på om lag 34 prosent og SARS i 2002 som hadde en dødelighet på rundt 14 prosent. Antall smittede øker fortsatt og det er vanskelig å spå nøyaktig hvordan ting ender, men gitt tilgjengelig informasjon har vi vanskelig for å legge til grunn at Coronaviruset skal utvikle seg til en alvorlig epidemi.

RELATIVT LAV DØDLIGHET: Sammenlignet med de 200.000 som antatt døde av svineinfluensa i 2009, eller de 250- 650.000 som dør årlig av sesongbetont influensa er det menneskelige skadeomfanget av koronaviruset så langt relativt lite. (Foto: NTB)

Resolutt handling fra kinesiske myndigheter påvirker økonomisk vekst på kort sikt

Kinesisk økonomi er langt viktigere for verdensøkonomien i dag enn under SARS-utbruddet i 2002. Derimot er responsen fra kinesiske myndigheter betydelig raskere og mer resolutt enn det man så under SARS-utbruddet. Stengte byer, reiserestriksjoner, forlenget kinesisk nyttårsferie og stengte fabrikker er tiltak som vil være med på å bekjempe spredning. Tiltakene vil derimot påvirke vekstbildet negativt.

Erfaring fra tidligere epidemier har vist at effekten på økonomisk vekst har vært merkbar i det korte bilde, men har raskt kommet tilbake. Markedene har falt på nyheten og usikkerheten rundt Coronaviruset og vi forventer at viruset vil være negativ for bedrifters inntjening i det korte bilde. Imidlertid har vi ikke grunnlag for å tro at konsekvensene skal bli langvarige. Vi legger ikke til grunn noe vesentlig verre enn ved lignende virusutbrudd.

Vi følger situasjonen nøye, men foreløpig endrer vi ikke markedssyn som følge av Coronaviruset.

UENDRET MARKEDSSYN: Matrisen over viser vårt markedssyn ved inngangen til februar 2020. Vi opprettholder overvekst på aksjer, high yield og norske obligasjoner.

Aksjer: De fundamentale forholdene er uendret

Når vi skal vurdere potensialet til aksjemarkedet, er det viktigst å se på fundamentale faktorer og ikke mer midlertidige forhold som vi tror koronaviruset er. De fundamentale forholdene er ikke vesentlig endret siden fjoråret.

Verdensøkonomien er fortsatt todelt. Arbeidsledigheten er lav, konsumentene holder forbruket oppe og deres tillitsindikatorer er på høye nivåer. Dette er gunstig for vekstbildet. Industrilederne er mer negative, men vi ser tegn til bedring. En risikofaktor er at svakere data i industrisektoren smitter over på servicedelen av økonomien. Foreløpig ser vi ikke tegn til det. I grafen under har vi vist dette for tysk økonomi som har en stor industrisektor. Dårlig stemning (under 50) blant tyske industriledere (grønn linje) har ikke smittet over på servicedelen (oransje linje) av tysk økonomi.

TYSK TILLIT: Tillitsindikatoreene viser at det er dårlig stemning (under 50) blant tyske industriledere (grønn linje), men at dette ikke har smittet over på servicedelen (oransje linje) av tysk økonomi.

Prisveksten er under sentralbankenes mål og det gjør at rentene holdes lave. Det er gunstig for aksjemarkedet på to måter:

• Rentekostnadene til selskapene går ned og investeringer blir mer lønnsomme.
• Samtidig framstår renteplasseringer som et mindre gunstig plasseringsalternativ.

Politisk risiko ble også redusert på tampen av fjoråret med en fase en-handelsavtale mellom USA og Kina.

Regnskapsrapporteringen i fra selskapene for fjerde kvartal 2019 er i gang. Den er kommet lengst i USA der om lag 40 % har rapportert. Så langt er inntrykket klart tilfredsstillende.

Avkastningen på toneangivende aksjeindekser er lite endret i januar, men det er store forskjeller mellom sektorer. De defensive sektorene som er mindre følsomme overfor endringer i konjunkturbildet, har gjort det klart best. Svakest er utviklingen innen de sykliske sektorene, som svinger mer med konjunkturene. Vi har tidligere anbefalt overvekt i mer sykliske sektorer. Vi endrer heller ikke syn på det. Lange renter har falt i januar og da gjør ofte defensive sektorer det best. De kan minne litt om en obligasjon som stiger i verdi når rentene faller.

Vi tror at rentefallet i januar er påvirket av midlertidige forhold. I tillegg er også de defensive sektorene langt dyrere enn de offensive.

Renter: Potensialet er størst i high yield framover

Synet på aksjesektorer finner vi igjen i rentesynet vårt. Vi har vært undervektet globale investment grade obligasjoner og overvektet high yield obligasjoner. Begge disse renteplasseringene har gitt solid avkastning i januar med en oppgang på henholdsvis 1,8 og 1,0 prosent. Framover synes vi potensialet er størst i high yield obligasjoner. Løpende avkastning i nordiske high yield obligasjoner er nå i overkant av sju prosent. Imidlertid ender man neppe opp med sju prosent. Noe tap oppstår. Tar man høyde for normale tap har man likevel god margin i forhold til løpende avkastning i investment grade obligasjoner som er rundt tre prosent.

Merk: Markedssynet gjenspeiler DNB Asset Managements generelle syn på markedene. Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning vil alltid avhenge flere fohold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i et fond kan bli negativ som følge av kurstap.